"Lille Oslo
er en egen planet
alle gatene er forskjellige land"
To små dager i Tigerstaden er tilbakelagt. Å tilbringe tid i hovedstaden fyller meg alltid med denne ambivalente følelsen jeg aldri helt får taket på. Et dobbeltsidig bilde der det grå, skitne, triste og utrøstelige møter deg kompromissløst og usminket ved sentralbanen - og hvor den fascinerende og fantastiske blandingen av farger, mennesker, latter og bydeler på storbyvis stikker seg fram bak hjørner, vinduer og luer. Et sted hvor mennesker samles - på godt og vondt. En by som så mange har sterke følelser for ( - og imot), en by det skrives sanger, dikt og bøker om. Byen med de morsomste jobbene og de mest levende kveldene. Byen med alle de rare menneskene - damer med refleksbånd som magebelte i den svarte penkåpa, langhårede pensjonister med dreads til rompa, travle småbarnsforeldre med ungene i bånd.
Ti minutter i en t-banevogn mot Brynseng blir et underholdende observasjonsstudie i menneskelig atferd og sosial tilpasningsevne. Oslo. En snodig, liten planet.
Pelsdotten får stå som symbol på Tigerstaden mens deLillos synger en liten sang om planeter og sånt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Noe på hjertet? Du er hjertelig velkommen til å kommentere, synse, mene eller bare si hei.