Ketchupvår

Først kommer ingenting. Så kommer ingenting. Så kommer alt på en gang. 

Kalde og våte maidager fikk omsider et besøk av den etterlengtede sola, og vips - så fikk våren den kickstarten den sårt trengte. Og vips - så var det til og med sommer for noen dager.

I en ketchupvår danser sommerfuglene lykkelige over gresset og grøftekantblomstene blomstrer om kapp med sine plantede verandakassevenner. Pollenvarslene sprenger alle diagrammer og alt eksploderer i grønt. Varm kveldsluft lukter av grill og svett solkrem. 

Universets deiligste tær får smake sol og vind for første gang. Den motsatte delen av minikroppen gnager hvinende og velfornøyd på vannmelon og kalde agurkbiter.

Tær i den andre enden av deiligskalaen dyppes i kjøleskapskaldt hav og isningene når nakkehårene etter noen få sekunder. Ryktene går om at folk dyppet både armer og bein i det kalde, våte. Lilatærne hadde ikke en sjanse i havet til å overtale resten av kroppen til noe sånt. 

Mmmm. Det er lite som slår en skikkelig vår. Selv om den er sein og nesten kommer hånd-i-hånd med sommer. På en passe nylig markatur kunne vi telle ett skilt med advarsel om usikker is, ni glade sommerfugler, cirka en million forventningsfulle froskeegg, noen gode favner med ved og en mann som snakket nordnorsk med en lyktestolpe. Bra tur.

R.E.M. – We All Go Back To Where We Belong

In the woods we return to reason and faith

"In the woods we return to reason and faith."

- Ralph Waldo Emerson

Langt der inne i det grønne er det nesten som om verden stopper opp en stund. Som om tiden går bittelitt saktere, som om jorden snurrer litt roligere, som om lyden av dine egne tanker synger i takt med alt rundt deg. Akkurat langt nok fra stien til å måtte lete seg vei tilbake, midt inne i den tjukkeste skogen. Tenk - selv der finner lyset fram. 

Og takket være sjeldne og etterlengtede solstråler (den store, gyldne, runde har vel ikke akkurat skjemt oss bort med sitt nærvær hittil), er den myke, grønne skogbunnen for øyeblikket marmorert i skinnende blått. Noen liter med blått senere er også Lila blitt blå. Og blodfattig. Hele Fredrikstads myggbestand svever trolig stappmette rundt med runde mager etter det som må ha vært årets festmåltid. 

"What we are doing to the forests of the world is but a mirror reflection of what we are doing to ourselves and to one another."

- Gandhi

I svigermors skattekammer av en hage bugner det av røde og grønne saker. Heldig-Lila dro hjem med favnen full, og helgen skal benyttes til å spise tomater. Verken mer eller mindre.

"It's one thing not to see the forest for the trees, but then to go on to deny the reality of the forest is a more serious matter."

- Paul Weiss

OBS! Virus!

Det er unntakstilstand i Lilaheimen. Igjen er viljestyrken og hjernen under hardt angrep av *hateråpakkeogelskeråfinneunnskyldningerforåslippe*. Det berømte viruset som kaster seg over deg det øyeblikket kjedelige pakkerier og ulumskheter står for døren. Det er ganske nøyaktig et år siden sist, og jammen tror jeg ikke det var et ganske nøyaktig likelydende innlegg på Lilabloggen den gangen. Så mye for oppfinnsomhet. 

Kveldens unnskyldninger har bestått av nødvendigheter som "Top Chef" på tv, jordbær og blåbær med melk og sukker i magen og dette; 

Dette meget viktige innlegget som forteller dere hvor fint det er å cruise rundt på Österlen og besøke alle de fine stedene Sør-Sverige har å by på. Sånn i tilfelle dere lurte, liksom. 

Hvem elsker vel ikke strikkede forbudsskilt?

Om jeg var en humle skulle jeg flyttet til Simrishamn sporenstreks. Byen er forsåvidt absolutt verdt et besøk også hvis du ikke er en humle. 

På veien må du titte innom vakre Ystad og lukte på rosene bak klosteret. Lykke!

Laleh – Roses - en av de søteste syngesvenskene som finnes. På Spotify. Om roser. 

Sweet days of summer

Sweet days of summer, the jasmine's in bloom

July is dressed up and playing her tune

Jasminbuskene blomstrer med sin mest bedårende duft. Kalenderen sier juli. Fortvilte blader blåser av trærne og vannet plasker fra himmelen. Værgudene har tydeligvis stått opp med feil bein hele gjengen - eventuelt har de kollektivt glemt å titte på kalenderen. Siden mars eller noe. 

Den siste junidagen var imidlertid en av de virkelig fine sommerdagene. Så fin at den måtte benyttes til en ordentlig lørdagsekskursjon. Utenfor lille Landskrona, i havet midt i mellom det svenske og det danske, ligger en bitteliten øy - Ven. Det søteste, mest harmoniske og sjarmerende sted du kan tenke deg. (Perfekt for å teste det nye tilskuddet til Canonklanen - velkommen i familien, lillebror Sigma!) 

Du kommer ikke langt på Ven uten sykkel. Du kommer derimot langt på Ven med sykkel. Så langt som det er mulig å komme på en bitteliten øy. Ganske nøyaktig halvannen mil om du gjør som oss - sykler rundt hele greia. 

Nydelig sted. Et reisetips med fornøydgaranti. Lila er nesten litt forelsket.

The Isley Brothers – Summer Breeze - det er jo sommer. Tross alt. 

Sukkertøybyen

Noen små mil fra Malmömetropolen ligger lille Ystad. Etter en stadig voksende rekke ekskursjoner har det nærmest blitt en vane å finne nye favoritter langs den forblåste sør-svenske kysten, og Ystadperlen er slettes ikke noe unntak. 

Hvem kan motstå å bli bittelitt forelsket i en by full av sukkertøyfargede murhus...

... hvor magnoliaen blomstrer i parken...

... hvor elleve små pipende dunnøster tøyer tålmodigheten til andemamma...

... hvor strømboksen i gågata er forvandlet til et imponerende kunstverk...

 ... og hvor kafédamen deler ut sjokoladekonfekt til gjestene - i byen søteste bakgård hvor blomstene bugner i trærne i gamle tekanner og alle kaffekoppene er ulike. 

Rett til høyre på kartet ligger et annet fascinerende landemerke - Kåseberga. I over tusen år har Sveriges Stonehenge stått standhaftig i blåst og uvær. 

Den lille fiskelandsbyen har hele hundreogfemti innbyggere - og jammen var den ikke sjarmerende nok til at også Visakortet krevde å få legge igjen et lite spor. Men det er en annen historie.

Kunsten å snu en ulykkestorsdag

Det er lett å forstå poenget med at baderomsgulv skal ha fall når en halv liter med flytende dusjolje sakte kryper over flisene. Ikke mot sluket - men derimot til en nyanlagt dusjoljeinnsjø under skapet. 

Dagens første våkne time inneholdt også et strømbrudd og et gnagsår i størrelse xl på høyre hæl. Et øyeblikk trodde jeg nesten at torsdag den tolvte var blitt den nye fredag den trettende.

Så møtte jeg dette. Og tenkte at torsdag den tolvte er en ganske bra dag likevel. Faktisk er torsdag den tolvte akkurat den perfekte dagen for...

... årets første utendørsmiddag! Ikledd lue og ull, riktignok. Men likevel.

Det samme tenkte kanskje disse to - vandrende gatelangs, småkvakkende med hverandre som et gammelt ektepar. Kanskje hadde de en middagsdate i byparken? 

Med selveste påskeharen som selskap? Den langørede pelssaken og vennene hans bor faktisk rett borti gata - og på selveste påskedagen viste den snuten nysgjerrig fram mellom lysegrønne busker. Søt!

Bertine Zetlitz – Sommerfuglvinger - på Spotify

Hjemme bra, hjemme best

Etter flere små etterlengtede påfyll av familieklemmer, kjærestetid, miniekskursjoner, vennelunsjer, søsterskravling, fiskepudding, Troika og pelsdottmys, konkluderer jeg med at det faktisk er et ganske fint privilegium å ha opptil flere plasser å kalle "hjemme". 

"Borte bra, hjemme best" får en litt annen - men absolutt ikke dårligere - betydning når en ikke reiser fra "borte" til "hjemme", men fra "hjemme" til "hjemme". Og tar en liten tur "hjemom" på veien. 

Det er vår både hjemme og hjemme. Det er ikke alle helger som er så heldige å ha "innvie uteplassen" på samvittigheten. Heldige, sommerlige marshelg. 

The Shins – Bait And Switch - dagens Spotifyfavoritt. Hør.

Rettelse: Marsvår?

Unnskyld. "Noen" dro visst en litt forhastet konklusjon i går *kremt*.

Jeg beklager så meget det villedende innlegget fra i går. Noen må ha funnet et bortglemt restlager av dette klissete, hvite greiene og bestemt seg for å male over gårsdagens vår. 

Vel, det er kanskje februarvårens natur - litt sjenert, usikker og forsiktig.

Kjære vår - til tross for at noen få ser ut til å ha gitt opp, så er det mange som ønsker deg hjertelig velkommen tilbake når du har blitt bittelitt tøffere og trygg på deg selv.

Laleh – Vårens första dag - på Spotify

Februarvår!

Vår. Min vår. Din vår. Vår vår.

Vår, vår, vår!

Det er per definisjon vår i byen. Lilas versjon av vårlykke er å bunkre opp med en trippel dose ferske tulipaner fra selveste København.

Malmøscientologene har børstet snøen av de rødmalte, småskakke bordene, og et lite hakk ute av trening vifter de med flygeblader som ennå lukter trykksverte. Gatemusikanter med halvfrosne fingre holder bare nesten takten mens panfløytetonene fyller torget. Det råder flaksende forvirring i parken der gjess, ender og måker sloss om både oppmerksomhet og mat. En and saumfarer smeltende jord etter smulene fra rosinbollen til en hoppende fireåring. 

Står du stille lenge nok kan du nærmest se hvordan de grønne spirene strekker seg i været og gule og hvite knopper snubler smilende fram. 

Fersk vår. Det beste som finnes.

Dagens opptur; naboer med grønne fingre.

Dagens nedtur; naboer uten grønne fingre.

Count Your Blessings Instead Of Sheep

I dag skjedde det igjen. 

Jeg innser at det kan ha vært et litt merksnodig syn. Det var vel muligens derfor den forbipasserende herremannen stanset for å spørre om hvor bussen stoppet - i perfekt øyehøyde og enogenhalv meters avstand fra det klassiske blå busstoppskiltet. Der Lila i strikkakjole og med altfor store herrejoggiser stod med luehodet og speilrefleksen godt begravet i en tilsynelatende tom blomsterkasse. Nesten som den gangen for noen uker siden hvor en kollega fniste og sa noe sånt som "jeg så deg i går da du nærmest lå og sprellet under treet langs Veumveien og knipset bilder". (Til mitt forsvar var det veldig fine gule blader på det halvnakne treet.) 

Lilas motto for dagen må vel derfor være "Alt for kunsten" - noe som i praksis betyr "Alt for bloggen". 

Men blomsterkassa var ikke tom. I kassa på veggen til Lilahuset vokser nemlig de søteste små optimister. Tenk! - vi snakker midten av november, og de forgyller fremdeles høstdagene med sitt nærvær. Ikkeno' høstdepresjon her, nei. De klamrer seg fast i den utvaskede jorda og møter meg så stolte og fine på vei hjem fra jobb. Det er nesten litt rørende hvordan de holder hverandre stødig med selskap mens kuldegradene dobler innsatsen for å sende dem til blomsterhimmelen. 

Kanskje de til og med kan lære oss noe - disse fargerike optimistene. Kanskje vi ikke skal tenke så mye på det triste været, de slitsomme tingene, den dårlige tiden, de store problemene (som trolig er kjempeoppskrytte og viser seg å i verste fall være bittebittesmå) som kanskje, kanskje, kanskje kommer i morgen. Kanskje vi bare skal blomstre så lenge vi kan og være fine mot de som er rundt oss. Kanskje. 

Jeg tror jeg gir det en sjanse, jeg. 

"When I'm worried and I can't sleep

I count my blessings instead of sheep

And I fall asleep, counting my blessings"

Diana Krall – Count Your Blessings Instead Of Sheep

Blomster i lassevis og vasevis

Minus ved å ha pus i hus? Når pelsmonsteret velter den fine nye bursdagsgaveblomstervasen og kuteppet får seg en ufrivillig vask. En klissvåt Dagros og en småtrist Lila - og en spinnvill kattepus så langt under sofabordet som han klarer å krype. Aaargh.

Heldigvis finnes det noe som heter bursdager. For de mindre erfarne kan jeg røpe at bursdager er sånne finefine dager fylt med klemmer, fine mennesker, vafler, rosa muffins, søte gaver, blomster og sjokolade. Blomster i massevis og vasevis. Riktignok ikke i sånne fine vaser som kattepuser liker å knuse, men rosa og grønne og hvite og gule og oransje og lilla blomster som får Lilahjertet til å blomstre med. 

Ja, og for ikke å glemme sjokoladen. Sånn sjokolade som kan få et snømannhjerte til å smelte. Lila liker!

Travis – Flowers In The Window 

(Jepp, Spotify igjen. Har du ikke, sier du? Skaff deg det, da vel.)