Count Your Blessings Instead Of Sheep

I dag skjedde det igjen. 

Jeg innser at det kan ha vært et litt merksnodig syn. Det var vel muligens derfor den forbipasserende herremannen stanset for å spørre om hvor bussen stoppet - i perfekt øyehøyde og enogenhalv meters avstand fra det klassiske blå busstoppskiltet. Der Lila i strikkakjole og med altfor store herrejoggiser stod med luehodet og speilrefleksen godt begravet i en tilsynelatende tom blomsterkasse. Nesten som den gangen for noen uker siden hvor en kollega fniste og sa noe sånt som "jeg så deg i går da du nærmest lå og sprellet under treet langs Veumveien og knipset bilder". (Til mitt forsvar var det veldig fine gule blader på det halvnakne treet.) 

Lilas motto for dagen må vel derfor være "Alt for kunsten" - noe som i praksis betyr "Alt for bloggen". 

Men blomsterkassa var ikke tom. I kassa på veggen til Lilahuset vokser nemlig de søteste små optimister. Tenk! - vi snakker midten av november, og de forgyller fremdeles høstdagene med sitt nærvær. Ikkeno' høstdepresjon her, nei. De klamrer seg fast i den utvaskede jorda og møter meg så stolte og fine på vei hjem fra jobb. Det er nesten litt rørende hvordan de holder hverandre stødig med selskap mens kuldegradene dobler innsatsen for å sende dem til blomsterhimmelen. 

Kanskje de til og med kan lære oss noe - disse fargerike optimistene. Kanskje vi ikke skal tenke så mye på det triste været, de slitsomme tingene, den dårlige tiden, de store problemene (som trolig er kjempeoppskrytte og viser seg å i verste fall være bittebittesmå) som kanskje, kanskje, kanskje kommer i morgen. Kanskje vi bare skal blomstre så lenge vi kan og være fine mot de som er rundt oss. Kanskje. 

Jeg tror jeg gir det en sjanse, jeg. 

"When I'm worried and I can't sleep

I count my blessings instead of sheep

And I fall asleep, counting my blessings"

Diana Krall – Count Your Blessings Instead Of Sheep