Londonfragmenter

En ting er sikkert som banken. Når det er pakking som står øverst på to-do-lista - ja, da finner hun på alskens andre gjøremål for å slippe å forholde seg til den evige pakkingen. Smart? Nei. Forstår hun at dette medfører enda mindre tid til pakking og dermed enda mer mas og stress? Ja. Hjelper det? Nei.

På den annen side betyr det at dere får gleden av å se Londonbildene hun har spart (eller glemt). Flaks for dere. 

Rare, fine, moderne, gammeldagse, fantastiske, sjarmerende, digre London. Denne pussige miksen av gammelt og nytt. Eldgammel stein og glitrende nye glassvegger. Mosegrodde kirker og glorete butikker. 

Selvportrett av en forventningsfull Londonlila noen timer før festen braket løs utendørs. Speilrefleksen var litt muggen over å bli utkonkurrert av en oppsnasig iPhone. Dagens leksjon; husk å lade batteriet på kameraet før du reiser. Dette var nemlig det siste bildet herr Canon orket å knipse før han sovnet for kvelden.

Til gjengjeld sto iPhonen for feriens definitive bildeopptur. For hvem visste vel at en telefon hadde slike evner til å portrettere knitrende, blinkende, regnbuefarget fyrverkeri? London kan det der med å feire seg selv. Et elleveminutters lysshow sett gjennom panoramavinduet på hotellet kunne overrumple de fleste. Jeg var stum, målløs, hoppende, boblende og ellevilt imponert på samme gang. Og bittelitt forelsket i Londonbyen. Vi møtes igjen, London. Jeg er ikke lei av deg ennå.