Scene 1. Tirsdag kveld. Oppdager at den snaaart ferdigstrikkede genseren har for korte armer. Til tross for at de allerede er strikket to centimeter lenger enn oppskriften befaler. Innser at det trolig er mer enn et snev av sannhet i pappas klassiske utsagn om at "jenta min, du er bygd som en gorilla, du - med altfor lange armer". Finner slukøret fram en saks. Klipp, klipp. Klipp, klipp.
Scene 2. Onsdag kveld. Maratonstrikk. Strikker på meg gnagsår på pekefingeren. Og på lillefingeren. En arm klar. To armer klare. Genser klar.
Scene 3. Hundre løse tråder finner plassen sin på vrangsiden. Stuegulvet fungerer som strykebrett. Og siden hun ikke tør å prøve i barnslig frykt for at den fortsatt ikke passer - stuegulvet fungerer som fotomodell.
The end.
Starring: Skryte-Lila (med kryssede fingre) og tolv nøster alpakkaull.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Noe på hjertet? Du er hjertelig velkommen til å kommentere, synse, mene eller bare si hei.