Hjertedag

To lange uker siden siste bevegelse på Lilabloggen. I mellomtiden har bloggen faktisk feiret sin første bursdag. Vi feiret med å bytte ut nærbutikken fra h... 

...med dette - deilig matvareshopping på fantastiske Green Market. Å, du søte storbyliv.

Jeg ser utfordringen med å forsøke å overbevise verden om at jeg har vært så travel at jeg ikke har hatt tid - spesielt med tanke på min nåværende eneboerstatus i en by langt hjemmefra. Noe som inkluderer det faktum at jeg strengt tatt ikke har en eneste plikt eller noe som helst som må gjøres utenfor arbeidstid. Den som bare visste hvor tidskonsumerende det er å strikke Mariusgensere. 

Merkelig nok forsvinner dagene. Som dugg for den fine, varme vårsola. Vårsola som den siste uka definitivt har glimret med sitt elegante fravær. Melisdekket som la seg så fint over byen på søndag er redusert til et gråbrunt sørpeslaps - været alle skinnstøvletter hater og alle skomakere elsker. 

Lilalivet i Malmøbyen byr på mange snodige, morsomme, uvanlige og helt vanlige observasjoner av hva Svensson fordriver dagene med. Februar kan kjapt oppsummeres med en jente på min egen alder ikledd pausebildet fra Svt1, en helt ekte hoppende hare midt i selveste sentrum, en mobilsnakkende dame på sykkel med slalomski over styret, en joggefantast med kortbukse og t-trøye i ti isende kalde minusgrader og daglige på-vei-til-jobb-møter med en hund som ligner Batman på en prikk. Fine, rare byen min. 

Vel, det er den fjortende dagen i måned nummer to, og det er vanskelig å komme unna hjertetemaet. Wikipedia påstår at hjertedagen har blitt feiret siden 1600-tallet. Hos storebror i øst er det en dag full av roser, hjerter, teddybjørner, smykker, undertøy, middager og sjokolade. Alt dobbelt så dyrt som i går og i morgen. 

Lilavarianten er så mye enklere. Denne;

James Morrison – I Won't Let You Go - på Spotify.

Til deg.