Rettelse: Marsvår?

Unnskyld. "Noen" dro visst en litt forhastet konklusjon i går *kremt*.

Jeg beklager så meget det villedende innlegget fra i går. Noen må ha funnet et bortglemt restlager av dette klissete, hvite greiene og bestemt seg for å male over gårsdagens vår. 

Vel, det er kanskje februarvårens natur - litt sjenert, usikker og forsiktig.

Kjære vår - til tross for at noen få ser ut til å ha gitt opp, så er det mange som ønsker deg hjertelig velkommen tilbake når du har blitt bittelitt tøffere og trygg på deg selv.

Laleh – Vårens första dag - på Spotify

Februarvår!

Vår. Min vår. Din vår. Vår vår.

Vår, vår, vår!

Det er per definisjon vår i byen. Lilas versjon av vårlykke er å bunkre opp med en trippel dose ferske tulipaner fra selveste København.

Malmøscientologene har børstet snøen av de rødmalte, småskakke bordene, og et lite hakk ute av trening vifter de med flygeblader som ennå lukter trykksverte. Gatemusikanter med halvfrosne fingre holder bare nesten takten mens panfløytetonene fyller torget. Det råder flaksende forvirring i parken der gjess, ender og måker sloss om både oppmerksomhet og mat. En and saumfarer smeltende jord etter smulene fra rosinbollen til en hoppende fireåring. 

Står du stille lenge nok kan du nærmest se hvordan de grønne spirene strekker seg i været og gule og hvite knopper snubler smilende fram. 

Fersk vår. Det beste som finnes.

Dagens opptur; naboer med grønne fingre.

Dagens nedtur; naboer uten grønne fingre.

Alice & Lila in Wonderland

 - 'Begin at the beginning', the King said, very gravely, 'and go on till you come to the end: then stop'.

 - Lewis Carroll, Alice in Wonderland

Tirsdag morgen. Hun går med hundre tanker i hodet og skriver en liksomliste i minnet over alt hun skal forsøke å få fullført i løpet av arbeidsdagen. 

Hun er bare et par desimeter fra å 'ta en Alice' og ramle hodestups ned i det plutselige gapet i bakken. Noen der nede har tygd brostein hele natten og et eventyrhull nesten ned til Kina har åpenbart seg på mystisk vis siden kvelden før.

 - Og hvem vet hvor hun hadde endt opp? Kanskje i en verden full av tidlig vår, blomster, farger, fuglekvitring, iskrem, jordbær og rosa vin? Kanskje midt i et ekte eventyr med prinser, prinsesser, symfoniorkester, superhelter og snakkende katter? 

Eller kanskje i et overraskelseseventyr regissert av en oppfinnsom prins - inneholdende fint selskap, overnatting i egyptisk bomull og den morsomste, stiligste og superbeste Michelinmat og vin, vin, vin noen kan tenke seg? 

Men, vent - det var jo nettopp sånn Lilahelgen var. Sier hun høyt og gliser for seg selv.

Moralen i historien? Når Kina kommer til deg, ikke stritt i mot. Hopp!

Avril Lavigne – Alice - Avril synger litt om Alice på Spotify

Strikkemaraton

Scene 1. Tirsdag kveld. Oppdager at den snaaart ferdigstrikkede genseren har for korte armer. Til tross for at de allerede er strikket to centimeter lenger enn oppskriften befaler. Innser at det trolig er mer enn et snev av sannhet i pappas klassiske utsagn om at "jenta min, du er bygd som en gorilla, du - med altfor lange armer". Finner slukøret fram en saks. Klipp, klipp. Klipp, klipp. 

Scene 2. Onsdag kveld. Maratonstrikk. Strikker på meg gnagsår på pekefingeren. Og på lillefingeren. En arm klar. To armer klare. Genser klar. 

Scene 3. Hundre løse tråder finner plassen sin på vrangsiden. Stuegulvet fungerer som strykebrett. Og siden hun ikke tør å prøve i barnslig frykt for at den fortsatt ikke passer - stuegulvet fungerer som fotomodell.

The end.

Starring: Skryte-Lila (med kryssede fingre) og tolv nøster alpakkaull.

Hjertedag

To lange uker siden siste bevegelse på Lilabloggen. I mellomtiden har bloggen faktisk feiret sin første bursdag. Vi feiret med å bytte ut nærbutikken fra h... 

...med dette - deilig matvareshopping på fantastiske Green Market. Å, du søte storbyliv.

Jeg ser utfordringen med å forsøke å overbevise verden om at jeg har vært så travel at jeg ikke har hatt tid - spesielt med tanke på min nåværende eneboerstatus i en by langt hjemmefra. Noe som inkluderer det faktum at jeg strengt tatt ikke har en eneste plikt eller noe som helst som må gjøres utenfor arbeidstid. Den som bare visste hvor tidskonsumerende det er å strikke Mariusgensere. 

Merkelig nok forsvinner dagene. Som dugg for den fine, varme vårsola. Vårsola som den siste uka definitivt har glimret med sitt elegante fravær. Melisdekket som la seg så fint over byen på søndag er redusert til et gråbrunt sørpeslaps - været alle skinnstøvletter hater og alle skomakere elsker. 

Lilalivet i Malmøbyen byr på mange snodige, morsomme, uvanlige og helt vanlige observasjoner av hva Svensson fordriver dagene med. Februar kan kjapt oppsummeres med en jente på min egen alder ikledd pausebildet fra Svt1, en helt ekte hoppende hare midt i selveste sentrum, en mobilsnakkende dame på sykkel med slalomski over styret, en joggefantast med kortbukse og t-trøye i ti isende kalde minusgrader og daglige på-vei-til-jobb-møter med en hund som ligner Batman på en prikk. Fine, rare byen min. 

Vel, det er den fjortende dagen i måned nummer to, og det er vanskelig å komme unna hjertetemaet. Wikipedia påstår at hjertedagen har blitt feiret siden 1600-tallet. Hos storebror i øst er det en dag full av roser, hjerter, teddybjørner, smykker, undertøy, middager og sjokolade. Alt dobbelt så dyrt som i går og i morgen. 

Lilavarianten er så mye enklere. Denne;

James Morrison – I Won't Let You Go - på Spotify.

Til deg. 

You Can't Judge A Book By It's Cover

Dagbladet kaller den Nordens mest lovløse by. Jeg kaller den byen min. 

De færreste ting har bare én side. Når den ene siden er mørk og full av støy og vanskelig og urettferdig og skremmende og frustrerende - da er tanken på de fine sidene så deilig befriende å ha i bakhodet og hjertet. Lilafingrene og -tærne er konstant krysset for at de som har muligheten til å rydde opp får tid, mulighet og ressurser til å gjøre nettopp det. For alle de som er glade i byen sin, for alle de som bor her både kort og lenge, for alle mammaer som er bekymret for barna sine. 

Malmø - du blir frisk igjen, det er jeg helt sikker på. 

The Mojomatics – You Can't Judge A Book By It's Cover