On the top of the world! Nesten.

På toppen av Norge ganske nøyaktig 2469 meter over havet er det en passe stor stein hvor de nye fjellstøvlene med en glad og fornøyd Lila oppi stod godt plantet midt på tirsdagen en gang. 

Helt øverst var det riktignok tåke. Tåke så langt noen kunne se. Sånn cirka en meter og en halv, med andre ord. Heldigvis var sikten akkurat passe til å knipse glade skrytebilder før frosne fingre og røde kinn søkte ly i den varme steinhytta. Augustsnøføyken dekket Norges høyeste steinrøys med melis og tåkehavet slukte både høydeskrekken og landskapet på veien opp. Vel inne i varmen med matpakke og varm sjokolade konkluderte jeg likevel med en stor porsjon hæppiness at det lille landet mitt er litt av et sted.

Hvorfor i all verden måtte vi sele oss opp, binde oss sammen og gå i lang-lang rekke over isbreen? Derfor. To poeng og et slengkyss til kunstneren for illustrasjonen som gjør det vanskelig å misforstå poenget. 

Obs! Her kan du ikke sette opp teltet ditt! Jeg tar meg i å undre på om noen virkelig kunne tenke seg å bre ut soveposen midt i denne steinrøya og sove søtt.

Det er så fascinerende vakkert hvordan det iskalde vannet maler halve landskapet i den fineste turkise fargen jeg noengang har sett. Lila liker!

Lila liker selvsagt også hjertesteiner og hjertesnø. Den som ikke liker dette må ha vasket hjertet sitt på nitti grader i vaskemaskinen.