Det skjer ting i Lila-hagen! Grønne ting, hvite ting og andre ting.
De siste vinduene har endelig fått sin riktige farge. Takket være min egen latskap (og til mitt forsvar noen klissvåte sommere) har vinduene stått umalte litt for lenge. I mellomtiden har det dukket opp et helvetesgap mellom veggen og bakken der to kjellervinduer har fått plass. I mellomtiden har stigene blitt brattere, malingen mer tyntflytende og evnene til å holde seg innen for strekene når en maler har blitt frynsete. Resultatet; maling i håret, maling på beina, maling på magen, maling på ryggen. Og maling på vinduene. Altså PÅ vinduene. Der det liksom er meningen at man skal se gjennom dem. Akk. Ingenting er som å synes synd på seg selv mens en gjør ting en skulle gjort for lenge siden.
Men, hva er dette? Har Lila blitt inspirert av det fantastiske turkise brevannet fra Galdhøpiggen og laget svømmebasseng i hagen?
Neida. Det er jo bare en minikirkegård med hvite kors til ære for alle musene pelsdotten tar med seg hjem - i all sin elskverdighet for å servere middag til matmor.
Neida. Endelig har utegangen fått på seg klærne sine - de fine flisene. Neste stopp er en trapp fra kjøkkendøra - og med det håper jeg å unngå slike ublide møter med betonggulvet som sist vinter bød på.
Det grønne innslaget står sukkerertvennene mine for. De står der i all sin lysegrønne prakt og ser så sjarmerende ut at jeg ikke har hjerte til å spise dem.
Så jeg lagde litt blåbærkonfekt i stedet. En god unnskyldning til å spise sjokolade, spør du meg. Blåbær er jo faktisk skikkelig sunt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Noe på hjertet? Du er hjertelig velkommen til å kommentere, synse, mene eller bare si hei.