fredag 8. april 2011

Gone with the wind. Nesten.

Jeg burde gjøre dette. 
Imidlertid mistenker jeg meg selv for å utsette virkeligheten med alskens unnskyldninger om andre ting som skal/bør/må/kan gjøres. For istedet gjør jeg blant annet dette;
 ... og dette...
 ... og til og med dette... Av alle merkfundige og unyttige oppfinnelser er min favoritt nuppefjerneren. Nuppefjerneroppfinneren fortjener faktisk både anerkjennelse og to tomler i været. På den annen side lærer man ikke spesielt mye om prosjektarbeid av å av-nuppe x antall strikkejakker.
Og så fort det ble kvelden og jeg ikke hadde flere unnskyldninger igjen - ja, da tok jeg på joggesko og vindjakke og rømte utendørs. I stiv kuling og 21 sekundmeters vindkast. 
De sier det skal være bygd for å tåle vind. Jeg er likevel glad jeg ikke sitter og holder meg fast 54 etasjer og 190 meter over bakken i Turning Torso i kveld. 

Solnedgangen er dog klisjeaktig fin selv når det blåser så smågrusen skvetter og håret blir seigt av saltvann. Hvem trenger rettetang eller saltvannsspray når vinden og havet gjør samme nytten?

Vel, det er ikke første gangen det blåser i Malmø. Det er noe mektig fascinerende over vind i full fart som får trærne til å neie søtt og ikke lar deg bestemme selv hvilken retning du vil gå i. 

Blåsbortbyen ønsker alle en fin helg! Husk hårstrikk og sikkerhetsline.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Noe på hjertet? Du er hjertelig velkommen til å kommentere, synse, mene eller bare si hei.