Du vet du har blitt voksen når du hører deg selv tenke snusfornuftig at "jammen har tidene forandret seg".
Jeg velger å tro at verden virkelig har gått hodestups framover, og at det ikke bare er jeg som er urgammeldags og ikke har fått med meg utviklingen, når bussen fra sør-Sverige til nabolandet i vest har knirkefritt trådløst internett. Bravo. Med hjelp av min trofaste (og deilig bærbare) bestevenn utvider herved bloggen-uten-ambisjoner horisonten og publiserer Lilalivets første bussinnlegg. Siden ingen har laget regler for bussinnlegg tidligere, så tar jeg meg friheten til å la det handle om absolutt ingenting. Så får vi håpe strømmen holder, at bussen forblir knapt halvfull og at jeg husker å ikke drikke for mye sånn at jeg må på bussdo. I sekken ligger iPod, matpakke, stripete ullsokker og strikketøy - og med fire lange timer igjen av bussmoroa tenker jeg stille at jeg skulle husket tidsmaskinen også.
Det er rart hvordan alt som er kjedelig får en til å tenke på alt som er morsomt. For eksempel fikk jeg akkurat nå kjempelyst til å spille wii, drikke bobler, danse til hurramegrundtlista på Spotify eller lekesloss med katten. Eller rett og slett bare gjøre hva som helst annet enn å sitte på buss.
For å piffe opp et intetsigende bussinnlegg, kan jeg jo i det minste gi dere en sang. Spotify på Ipod serverte nettopp denne fra den nyeste plata til R.E.M.- og voila! - her er min gave til dere:
Enjoy! Det gjør jeg.
Hyggelig gest å gi oss en gave, men her i huset har vi bare Wimp;). Kose deg videre på turen, så sees vi i morgen ettermiddag, juhu!!!
SvarSlettJannicke