Det blåser. Og blåser. Veldig mye. Hele tiden. Mens jeg klamrer meg fast til lyktestolper og søker ly i vårlig dekorerte butikker, lurer jeg litt på hvorfor i all verden Gud ikke kostet på seg et fjell eller to i sørlige Sverige. Men i et løsningsorientert øyeblikk fant jeg et, om jeg skal si det selv, ganske så fornuftig bruksområde for et nøste med tjukk Alpakkablanding. Resultatet er et nærmest vindtett pannebånd hastestrikket på et par timer på lubne pinner. Tada!
Det samme kan ikke sies om dette skjerfet - frustrasjonsskjerf som raskt ble døpt millionfeilskjerfet. Bare så det er klart, det er ingen vits i å prøve å rekke opp i bouclegarn. Men det er varmt og mykt. Og passer greit i blåsbortbyvinter.
Neste fotomodell er en kvart Mariusgenser. Så får vi se hvor mye Marius den blir tilslutt - jeg vil nødig hisse på meg Mariusgensermafiaen, og er derfor villig til å døpe den om til Bertine eller lignende.
Og om det ikke skulle gå spesielt bra, så er det mer der det kommer fra - *elsk*.
Helt til slutt, dagens leksjon (etter inspirasjon fra en fantastisk lillesøster); Om du har vasketid i skummel bygårdvaskekjeller fra 16-20, ikke vent til halv åtte med å sette på tørketrommelen. Spesielt når hele vaskekjelleren går i dvale klokka åtte og du må tørke vått sengetøy på alle møblene som finnes i hele leiligheten.
Herlig med mange garn nöster :)
SvarSlettResultatene blir forhåpentlig vist frem etterhvert :)
*flinka*
Aina
ÅÅ så fint pannebånd!! Når åpner nettbutikken din?? :) klem fra My.
SvarSlettAina - Ja, det er koselig å ha et lite lass med myke garnnøster som ligger forventningsfulle i garnkurven :)
SvarSlettTakk for koselig hilsen, My :)