Ull, gull og tull

Ull er gull! Når isen legger seg freidig på vanndamrestene fra forrige ukes skybrudd og tærne krøller seg instinktivt sammen i uforede høstsko - ja, hva passer vel bedre en en god dose ull? 

Ull i den virkelig fine varianten - en deilig grågul fusjon i form av sirlig strikkede vintervotter masket sammen av mammas supereffektive strikkende kollega. Takk, snille!

Og ull i en litt enklere variant. Kalde ører? Ta deg en todagers, da vel. Med passe tjukt garn på pinnene tar det nemlig bare noen timer å strikke for eksempel Lue i Nepal fra Drops. Gult er kult! Eller kanskje bare gult. Men varmt og mykt, i det minste. 

Dagens tips kommer fra en som får høydeskrekkfornemmelser av lillesøsters nye høyhælte julebordsstiletter. Kombinasjonen dumdristighet og høydeskrekk kan få konsekvenser selv for en katt. Synd for den lille pelsdotten at den eneste som hørte dens desperate mjauing var av sorten som ikke klatrer i trær - verken med eller uten blindpassasjer i magen. Flaks for pelsdotten at Fredrikstads snilleste, forbipasserende avisselgerungdom tro til som redningspatrulje. 

Dagens ungdom, altså. Fine greier. Kanskje jeg skulle strikket en lue til han. Og kanskje en fallskjerm til pelsdotten. 

Original Cast Of Cats – Prologue: Jellicle Songs For Jellicle Cats

Öppna din dörr

Öppna Din Dörr - (på Spotify)

... eller i dette været er kanskje det mest fornuftige å ha den lukket. Lukket, låst og boltet fast med det du kan få tak i av holde-dørene-lukket-duppeditter. To skinnende hvite, flunkende nye verandadører er nemlig de ferskeste tilskuddene i Lilafamilien.

For selv om høstsolen skinte på sitt gladeste da de ble adoptert fra butikken...

... så øste regnet ned når de skulle lagres, flyttes og byttes. 

Og etterpå har det egentlig bare regnet. Hele tiden. 

Jammen godt jeg husket å ta et idyllisk høstfoto de ti minuttene høstsola glemte at den egentlig hadde rømt til et sted langt, langt unna. 

Introduksjonen til resten av Lilahuset gikk heldigvis strålende, og de to høyreiste, blanke dørene har sammen med herr Varmepumpe, a.k.a. "Monster" (ref. et par innlegg tilbake) lovet å holde huset varmt, godt og trygt hele vinteren. Mmmm. Lila liker. 

The Doors – Light My Fire - også på Spotify.

You're My Wonderwall

Today is gonna be the day that they're gonna throw it back to youBy now you should've somehow, realized what you gotta doI don't believe that anybody feels the way I do about you now
Oasis – Wonderwall

Det skjer litt av hvert i Lilahuset om dagen. Om kvelden også, forsåvidt. Akkurat når det gjelder kjærlighetserklæringer til vegger, så hører det som regel til sjeldenhetene. Men i dette tilfellet er det faktisk på sin plass å synge en sang for denne nymalte saken. Malingen heter Wonderwall og har lovt å være både slitesterk, fargeekte og vaskbar - og det passer jo greit siden vi regner med å kunne gi den et par utfordringer på de områdene i årene framover.  

En av de vanligste kveldssysslene i heimen består av to trepinner og en haug med garn. Og gjerne en selskapssyk pelsdott på toppen.  

Og når det ene prosjektet endelig er klart, er det bare å trylle fram noen nye, myke nøster fra den-nesten-utømmelige-kurven. Og starte på noe nytt. Og på grunn av den merkelige vegringen mot å følge en oppskrift, kanskje rekke opp en gang eller to. Eller tre. Og prøve igjen. 

Høstkveldene er liksom ikke helt det samme uten silkemyk Merinoull og en pelsdott med overdimensjonert kosebehov.

Monsterinvasjon

Iiiik! Lilahuset er invadert av et monster!

Monsteret er verken grønt eller blått, prikkete eller enøyd. Likheten med de fluffy, fargerike og ganske så uskumle og absurd søte tegnefilmmonstrene er så og si fraværende. 

(Illustrasjon hentet fra pixartimes.com)

Ikke er det et klassisk gjemme-seg-under-senga-og-klype-deg-i-tærne-fantasimonster. Ikke heller den virkelig skumle varianten - i form av muterte hybelkaniner på størrelse med en middels stor hund, eller groteske skygger laget av uskyldige potteplanter.

Nei, vi snakker monster av en helt annen klasse. Men til tross for den velfortjente betegnelsen "monster", har vi blitt riktig så gode venner. Monsteret og jeg. Faktisk så gode venner at jeg har et minisnev av dårlig samvittighet over alle de nedsettende tingene jeg har sagt om monsterets venner og familie tidligere. 

La meg presentere det nyeste tilskuddet til Lilafamilien - herr Varmepumpe.

Beklager at vi gjemte deg under verandaen. Happy-Lila-uten-skjerf-og-ullsokker-innendørs lover å aldri snakke stygt om vennene dine igjen. 

Concrete jungle where dreams are made of

Det er ikke ofte hun blir målløs. Men noen ganger er det nærmest umulig å videreformidle hvordan noe ser ut, kjennes, smaker eller lukter. Enda vanskeligere er det når alle sansene får hver sin heftige dose med inntrykk på samme tid. Som å oppleve noe helt annerledes. Som å finne den perfekte kjolen. Som å få servert en is som smaker både sjokolade, italiensk pizza, sjampanje, kanelsnurrer og hummer på en gang. Litt som å være forelsket. 

Litt som å lande i New York og bli der i åtte dager. 

"Grew up in a town that is famous as the place of movie scenes"

"Noise was always loud, there are sirens all around and the streets are mean" 

"If I can make it here, I can make it anywhere, that's what they say"

"On the avenue, there ain't never a curfew, ladies work so hard"

"Such a melting pot, on the corner selling rock, preachers pray to God"

"Hail a gypsy-cab, takes me down from Harlem to the Brooklyn Bridge"

 "These streets will make you feel brand new, big lights will inspire you"

"There's nothing you can't do - Now you're in New York"

"One hand in the air for the big city,
Street lights, big dreams all looking pretty
No place in the world that can compare"

Alicia Keys – Empire State Of Mind (Part II) Broken Down

Siden det er umulig å forklare hvor annerledes og fascinerende NYC er, har du herved verdens beste unnskyldning for å dra dit og se selv. Værsågod.

Sommerkavalkade

August har bare et par små dager igjen å gjøre ugagn på før høstmåneden september tar over regien på året 2012. For de fleste er ferie, grillkvelder, badeturer og jordbærspising unnagjort for i år. Rundt hjørnet venter kortere høstkvelder med ullsokker i den ene enden og myke skjerf i den andre. 

Men først er det vel på sin plass å oppsummere sommerens høydepunkter. Lila presenterer 

- Sommerkavalkade 2012 - 

Bittelille Tvedestrand speiler seg i det som vant premien for sommerens søteste butikkvindu.

Florence og maskineriet i strålende Gøteborgsol på Way out West.

Livin' la vida Loka på musikkfestival. Og spise suppe oppkalt etter artistene.

Når Laleh vant hele festivalen. Og alle var enige om akkurat det.

Når meteorologene svikter.

 Lykke-liv med helt fersk bok og solvarme bringebær på verdens fredeligste sted.

Å spise dobbel dose med hyttevafler. To dager på rad.

Enda mer å bli lykkelig av.

Når det eneste triste er at bjørnebærene ikke rekker å bli modne før du reiser hjem igjen.

Sheryl Crow – Summer Day

In the woods we return to reason and faith

"In the woods we return to reason and faith."

- Ralph Waldo Emerson

Langt der inne i det grønne er det nesten som om verden stopper opp en stund. Som om tiden går bittelitt saktere, som om jorden snurrer litt roligere, som om lyden av dine egne tanker synger i takt med alt rundt deg. Akkurat langt nok fra stien til å måtte lete seg vei tilbake, midt inne i den tjukkeste skogen. Tenk - selv der finner lyset fram. 

Og takket være sjeldne og etterlengtede solstråler (den store, gyldne, runde har vel ikke akkurat skjemt oss bort med sitt nærvær hittil), er den myke, grønne skogbunnen for øyeblikket marmorert i skinnende blått. Noen liter med blått senere er også Lila blitt blå. Og blodfattig. Hele Fredrikstads myggbestand svever trolig stappmette rundt med runde mager etter det som må ha vært årets festmåltid. 

"What we are doing to the forests of the world is but a mirror reflection of what we are doing to ourselves and to one another."

- Gandhi

I svigermors skattekammer av en hage bugner det av røde og grønne saker. Heldig-Lila dro hjem med favnen full, og helgen skal benyttes til å spise tomater. Verken mer eller mindre.

"It's one thing not to see the forest for the trees, but then to go on to deny the reality of the forest is a more serious matter."

- Paul Weiss