You're My Wonderwall

Today is gonna be the day that they're gonna throw it back to youBy now you should've somehow, realized what you gotta doI don't believe that anybody feels the way I do about you now
Oasis – Wonderwall

Det skjer litt av hvert i Lilahuset om dagen. Om kvelden også, forsåvidt. Akkurat når det gjelder kjærlighetserklæringer til vegger, så hører det som regel til sjeldenhetene. Men i dette tilfellet er det faktisk på sin plass å synge en sang for denne nymalte saken. Malingen heter Wonderwall og har lovt å være både slitesterk, fargeekte og vaskbar - og det passer jo greit siden vi regner med å kunne gi den et par utfordringer på de områdene i årene framover.  

En av de vanligste kveldssysslene i heimen består av to trepinner og en haug med garn. Og gjerne en selskapssyk pelsdott på toppen.  

Og når det ene prosjektet endelig er klart, er det bare å trylle fram noen nye, myke nøster fra den-nesten-utømmelige-kurven. Og starte på noe nytt. Og på grunn av den merkelige vegringen mot å følge en oppskrift, kanskje rekke opp en gang eller to. Eller tre. Og prøve igjen. 

Høstkveldene er liksom ikke helt det samme uten silkemyk Merinoull og en pelsdott med overdimensjonert kosebehov.