Helt sjef. Helt super. Sjef og superhelt.

Og - vips! - så var det desember. Så ble det jul og nyttår og alt det der. Så januar. Så februar.

Og her er vi igjen. Eksibisjonist-Lila (jf. forrige innlegg) har ved hjelp av sine utrolige tekniske ferdigheter fått alt-og-ingenting-bloggen opp på beina igjen *klappesegselvpåskulderen*.

Og siden sist har det jo strengt tatt skjedd en del. Lilahuset har fått en ny sjef. En liten superhelt skråstrek direktør skråstrek sjarmør skråstrek femti centimeter med alt det som setter livet på hodet. 

Plutselig finner du slike plastdingser på de merkeligste steder. Men du finner ingen når du egentlig trenger dem.

Mascara og negllakk? Vel. Ikke egentlig. Med mindre du er sirkusartist eller spesialist på enhåndsarbeid. Olje og salve, derimot. Gjerne overalt. 

Merkelig nok er det brått helt normalt å gå på kino klokka midt-på-dagen og se en film du aldri har hørt om - en film du ikke en gang husker tittelen på idet du passerer Exitskiltet.

På ekshobbyrommet har strikketøy og duppeditter gledelig overgitt plassen til Bambi og de kvitrende vennene hans.  

Storøyde ugler og enda flere kvitredyr har invadert stua. Pelsdotten er passe fornærmet over å ikke få spise dem, og spaserer overlegent forbi med en snurt mine. 

 Sjefen sjøl. Ikledd nye sko fra verdens fineste tante. I størrelse minimini. *smelt*