Mmmm...almö!

Du vet den jakka som har ligget i skapet en god stund? Den fine. Den som passet så perfekt den gangen. Den du ikke har hatt hjerte til å bytte ut. Litt fordi den var så dyr. Litt fordi fargen er så innmari fin. Litt fordi du (til tross for at du vet at det ikke kommer til å skje) håper at den på et vis en vakker dag passer perfekt igjen. For når du holder pusten og gjør deg så liten og smal du bare kan - og forsiktig, forsiktig drar igjen glidelåsen - ja, da går det jo faktisk akkurat.

Vel. Bytt ut "jakka" med "bilen". Og dra på en seks timers roadtrip i fullpakket firehjuling med hjemmebakte rundstykker, Mini i baksetet og landeveisstrikketøy. Resultat? Suksesshelg i et isende kaldt Sør-Sverige ladet med familiemys, god mat, shopping og søtsaker.


Strikkepinner i tykkelse du-kan-drepe-en-vampyr-med-dem.


Du forstår plutselig hvorfor hotellrommet var så rimelig. Men det gjør ikkeno.


Det som må være det nyeste tilskuddet på godisfronten - rosa kokosbollesjappe med et tiltalls fristende smaksvarianter.


Mmmm. Marsipanbunn. Ingen kjedelig kjeksbunn. Bare deilig marsipanbunn. Mmmm.


Gjør-det-selv-iskiosk. Trolig Sveriges dyreste iskrem. Men totally verdt pengene. Hvor ofte får du gå berserk med en softismaskin og alskens spiselig pynt, liksom?


 Du vet følelsen når du har spist alt for mye mat og godis og du er så mett på alt som er godt at du tar deg selv i å tenke at det ikke kan være plass til mer? Da er det alltid plass til litt til.

Mmmmalmö. Med sukker på. Anbefales.

Helt sjef. Helt super. Sjef og superhelt.

Og - vips! - så var det desember. Så ble det jul og nyttår og alt det der. Så januar. Så februar.

Og her er vi igjen. Eksibisjonist-Lila (jf. forrige innlegg) har ved hjelp av sine utrolige tekniske ferdigheter fått alt-og-ingenting-bloggen opp på beina igjen *klappesegselvpåskulderen*.

Og siden sist har det jo strengt tatt skjedd en del. Lilahuset har fått en ny sjef. En liten superhelt skråstrek direktør skråstrek sjarmør skråstrek femti centimeter med alt det som setter livet på hodet. 

Plutselig finner du slike plastdingser på de merkeligste steder. Men du finner ingen når du egentlig trenger dem.

Mascara og negllakk? Vel. Ikke egentlig. Med mindre du er sirkusartist eller spesialist på enhåndsarbeid. Olje og salve, derimot. Gjerne overalt. 

Merkelig nok er det brått helt normalt å gå på kino klokka midt-på-dagen og se en film du aldri har hørt om - en film du ikke en gang husker tittelen på idet du passerer Exitskiltet.

På ekshobbyrommet har strikketøy og duppeditter gledelig overgitt plassen til Bambi og de kvitrende vennene hans.  

Storøyde ugler og enda flere kvitredyr har invadert stua. Pelsdotten er passe fornærmet over å ikke få spise dem, og spaserer overlegent forbi med en snurt mine. 

 Sjefen sjøl. Ikledd nye sko fra verdens fineste tante. I størrelse minimini. *smelt*