Ull, gull og tull

Ull er gull! Når isen legger seg freidig på vanndamrestene fra forrige ukes skybrudd og tærne krøller seg instinktivt sammen i uforede høstsko - ja, hva passer vel bedre en en god dose ull? 

Ull i den virkelig fine varianten - en deilig grågul fusjon i form av sirlig strikkede vintervotter masket sammen av mammas supereffektive strikkende kollega. Takk, snille!

Og ull i en litt enklere variant. Kalde ører? Ta deg en todagers, da vel. Med passe tjukt garn på pinnene tar det nemlig bare noen timer å strikke for eksempel Lue i Nepal fra Drops. Gult er kult! Eller kanskje bare gult. Men varmt og mykt, i det minste. 

Dagens tips kommer fra en som får høydeskrekkfornemmelser av lillesøsters nye høyhælte julebordsstiletter. Kombinasjonen dumdristighet og høydeskrekk kan få konsekvenser selv for en katt. Synd for den lille pelsdotten at den eneste som hørte dens desperate mjauing var av sorten som ikke klatrer i trær - verken med eller uten blindpassasjer i magen. Flaks for pelsdotten at Fredrikstads snilleste, forbipasserende avisselgerungdom tro til som redningspatrulje. 

Dagens ungdom, altså. Fine greier. Kanskje jeg skulle strikket en lue til han. Og kanskje en fallskjerm til pelsdotten. 

Original Cast Of Cats – Prologue: Jellicle Songs For Jellicle Cats

Öppna din dörr

Öppna Din Dörr - (på Spotify)

... eller i dette været er kanskje det mest fornuftige å ha den lukket. Lukket, låst og boltet fast med det du kan få tak i av holde-dørene-lukket-duppeditter. To skinnende hvite, flunkende nye verandadører er nemlig de ferskeste tilskuddene i Lilafamilien.

For selv om høstsolen skinte på sitt gladeste da de ble adoptert fra butikken...

... så øste regnet ned når de skulle lagres, flyttes og byttes. 

Og etterpå har det egentlig bare regnet. Hele tiden. 

Jammen godt jeg husket å ta et idyllisk høstfoto de ti minuttene høstsola glemte at den egentlig hadde rømt til et sted langt, langt unna. 

Introduksjonen til resten av Lilahuset gikk heldigvis strålende, og de to høyreiste, blanke dørene har sammen med herr Varmepumpe, a.k.a. "Monster" (ref. et par innlegg tilbake) lovet å holde huset varmt, godt og trygt hele vinteren. Mmmm. Lila liker. 

The Doors – Light My Fire - også på Spotify.

You're My Wonderwall

Today is gonna be the day that they're gonna throw it back to youBy now you should've somehow, realized what you gotta doI don't believe that anybody feels the way I do about you now
Oasis – Wonderwall

Det skjer litt av hvert i Lilahuset om dagen. Om kvelden også, forsåvidt. Akkurat når det gjelder kjærlighetserklæringer til vegger, så hører det som regel til sjeldenhetene. Men i dette tilfellet er det faktisk på sin plass å synge en sang for denne nymalte saken. Malingen heter Wonderwall og har lovt å være både slitesterk, fargeekte og vaskbar - og det passer jo greit siden vi regner med å kunne gi den et par utfordringer på de områdene i årene framover.  

En av de vanligste kveldssysslene i heimen består av to trepinner og en haug med garn. Og gjerne en selskapssyk pelsdott på toppen.  

Og når det ene prosjektet endelig er klart, er det bare å trylle fram noen nye, myke nøster fra den-nesten-utømmelige-kurven. Og starte på noe nytt. Og på grunn av den merkelige vegringen mot å følge en oppskrift, kanskje rekke opp en gang eller to. Eller tre. Og prøve igjen. 

Høstkveldene er liksom ikke helt det samme uten silkemyk Merinoull og en pelsdott med overdimensjonert kosebehov.

Monsterinvasjon

Iiiik! Lilahuset er invadert av et monster!

Monsteret er verken grønt eller blått, prikkete eller enøyd. Likheten med de fluffy, fargerike og ganske så uskumle og absurd søte tegnefilmmonstrene er så og si fraværende. 

(Illustrasjon hentet fra pixartimes.com)

Ikke er det et klassisk gjemme-seg-under-senga-og-klype-deg-i-tærne-fantasimonster. Ikke heller den virkelig skumle varianten - i form av muterte hybelkaniner på størrelse med en middels stor hund, eller groteske skygger laget av uskyldige potteplanter.

Nei, vi snakker monster av en helt annen klasse. Men til tross for den velfortjente betegnelsen "monster", har vi blitt riktig så gode venner. Monsteret og jeg. Faktisk så gode venner at jeg har et minisnev av dårlig samvittighet over alle de nedsettende tingene jeg har sagt om monsterets venner og familie tidligere. 

La meg presentere det nyeste tilskuddet til Lilafamilien - herr Varmepumpe.

Beklager at vi gjemte deg under verandaen. Happy-Lila-uten-skjerf-og-ullsokker-innendørs lover å aldri snakke stygt om vennene dine igjen.