Dette er den andre historien. Altså, den som ble nevnt så flyktig i forrige innlegg. Den som ble født i den bittelille alt-mulig-butikken i Kåseberga, rett innenfor den åpne døra foran skohylla.
Den lille historien om femåringen som helt fra hun stablet seg på beina som ettåring løp, trasket og danset rundt i tresko. Sammen med mamma'n og den litt mindre søsteren utgjorde de tre en tripp-trapp-trio - alltid med føttene i hvert sitt par med tresko.
Noen tiår senere er prikkene hakket mer diskret, geitekillingen er byttet ut med en like myk katt, håret er litt kortere, og skoene selvsagt alt for små.
Så da var det kanskje meningen at vi skulle møtes - de brune treskoene og jeg.
Paolo Nutini – New Shoes - på Spotify.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Noe på hjertet? Du er hjertelig velkommen til å kommentere, synse, mene eller bare si hei.