Tripp, trapp tresko!

Dette er den andre historien. Altså, den som ble nevnt så flyktig i forrige innlegg. Den som ble født i den bittelille alt-mulig-butikken i Kåseberga, rett innenfor den åpne døra foran skohylla. 

Den lille historien om femåringen som helt fra hun stablet seg på beina som ettåring løp, trasket og danset rundt i tresko. Sammen med mamma'n og den litt mindre søsteren utgjorde de tre en tripp-trapp-trio - alltid med føttene i hvert sitt par med tresko.

Noen tiår senere er prikkene hakket mer diskret, geitekillingen er byttet ut med en like myk katt, håret er litt kortere, og skoene selvsagt alt for små. 

Så da var det kanskje meningen at vi skulle møtes - de brune treskoene og jeg.

Paolo Nutini – New Shoes - på Spotify.

Sukkertøybyen

Noen små mil fra Malmömetropolen ligger lille Ystad. Etter en stadig voksende rekke ekskursjoner har det nærmest blitt en vane å finne nye favoritter langs den forblåste sør-svenske kysten, og Ystadperlen er slettes ikke noe unntak. 

Hvem kan motstå å bli bittelitt forelsket i en by full av sukkertøyfargede murhus...

... hvor magnoliaen blomstrer i parken...

... hvor elleve små pipende dunnøster tøyer tålmodigheten til andemamma...

... hvor strømboksen i gågata er forvandlet til et imponerende kunstverk...

 ... og hvor kafédamen deler ut sjokoladekonfekt til gjestene - i byen søteste bakgård hvor blomstene bugner i trærne i gamle tekanner og alle kaffekoppene er ulike. 

Rett til høyre på kartet ligger et annet fascinerende landemerke - Kåseberga. I over tusen år har Sveriges Stonehenge stått standhaftig i blåst og uvær. 

Den lille fiskelandsbyen har hele hundreogfemti innbyggere - og jammen var den ikke sjarmerende nok til at også Visakortet krevde å få legge igjen et lite spor. Men det er en annen historie.

"Og midt på natten våknet jeg."

"I dag våkner jeg og har mange tanker. Helt sikkert mer enn fem. Det er et mas."

Det var en leseopplevelse av et overraskende og uvanlig slag - den gangen for mange år siden da jeg ramlet over Naiv.Super. Boka som etter noen intensive timer hadde nok eselører til å fylle en hel savanne. 

Boka, stemmen, språket og den underfundige humoren fascinerte såpass at jeg stupdykket ned i alt annet den skallede trønderen med de rare ørene noen gang hadde gjort. Et lite lass såkalte barnebøker, noen få såkalte voksenbøker og et egenprodusert særemne senere skled Erlend Loe stille og ubemerket ut av bokhylla og leselista. Jeg vet verken hvordan eller hvorfor. 

For mannen er jo genial. 

"Perspektiv. Perspektiv burde være noe man kunne kjøpe og sette intravenøst."

Men så hadde det seg tilfeldigvis slik at selveste Malmøbyen hadde sett sitt snitt til å invitere Loe opp på scenen. Hvem hadde vel trodd at (det fantastiske) Stadsbiblioteket skulle servere bobler og en riksmåletterlignende trønder på en helt vanlig fredagskveld? (Og hvem hadde vel trodd om seg selv at en skulle tilbringe fredagskvelden på biblioteket i en alder av "ikke pensjonist"?)

Malmö Stadsbibliotek. Et eget univers så fullt av ord, bilder og historie at de atten meterne opp fra gulvet nærmest summer av tanker. Det kjennes nesten som om det er nok å trekke pusten dypt for å bli smartere. 

"Og midt på natten våknet jeg. Lamslått av tanken på at den eneste i verden som skal leve mitt liv er meg." 

Les. Les. Les. (Og glem for all del ikke Kurt - verdens morsomste og grusomste truckfører.)

Kunsten å snu en ulykkestorsdag

Det er lett å forstå poenget med at baderomsgulv skal ha fall når en halv liter med flytende dusjolje sakte kryper over flisene. Ikke mot sluket - men derimot til en nyanlagt dusjoljeinnsjø under skapet. 

Dagens første våkne time inneholdt også et strømbrudd og et gnagsår i størrelse xl på høyre hæl. Et øyeblikk trodde jeg nesten at torsdag den tolvte var blitt den nye fredag den trettende.

Så møtte jeg dette. Og tenkte at torsdag den tolvte er en ganske bra dag likevel. Faktisk er torsdag den tolvte akkurat den perfekte dagen for...

... årets første utendørsmiddag! Ikledd lue og ull, riktignok. Men likevel.

Det samme tenkte kanskje disse to - vandrende gatelangs, småkvakkende med hverandre som et gammelt ektepar. Kanskje hadde de en middagsdate i byparken? 

Med selveste påskeharen som selskap? Den langørede pelssaken og vennene hans bor faktisk rett borti gata - og på selveste påskedagen viste den snuten nysgjerrig fram mellom lysegrønne busker. Søt!

Bertine Zetlitz – Sommerfuglvinger - på Spotify

Glad Påsk!

Påsken (eller de etterlengtede fridagene, som noen også vil kalle det) er endelig her, og Sør-Sverige har pynta seg. I Lund har fantasifugler lagt M&M-egg i trærne, og Malmø er så full av fjær og stæsj at det ser ut som om hele Skåne har kledd seg i en regnbuefarget boa. 

Naboene bruser også med fargefjærene, og til en pollenallergikers store takknemlighet og glede har de latt bjørkekvistene stå tørre og småtørste i oppgangen.

De andre naboene har også pyntet. De var imidlertid ute i så god tid at det fremdeles var jul da de gjorde det. Kanskje ikke de liker fjær, kanskje de har lagt sin ære i å leve etter låta "Nå er det jul igjen, nå er det jul igjen, og jula varer helt til påske"? Jeg forsikrer alle om at jeg ikke har noe som helst i mot nisser og snømenn, men årstiden tatt i betraktning foretrekker jeg neonfjær og rosa kyllinger.

Vel, Lila kunne jo ikke være noe dårligere, og har gjort sitt første påskeinnkjøp noensinne. Spesielt når opphavet kommer på påskebesøk, benyttet hun anledningen til å sanke et par husmorpoeng for påskepyntet casa. Det er liksom så greit med høner som verken kakler eller strør egg rundt i huset. Kombinert med to buketter solgule påskeliljer og en bunke kyllingservietter ønsker jeg langhelgen og besøket velkommen. Glad påsk!