Tirsdagsstrul - jul, jul, jul!

GET mener tydeligvis at Lilarompa har hatt litt for lange og mange opphold i sofaen foran den firkantede skjermen i det siste, og har satt en effektiv stopper for det planlagte møtet med den kjekke mentalisten på tv3 på tirsdagskvelden. Sukk. Altså ingen tv. 

Pelsdotten har i et anfall av ekstrem selskapssyke gjentatte ganger forsøkt å bruke strikkepinnene som tannpirker, fanget garnnøstet som om det var en spissmus og demonstrativt dandert seg selv oppå det halvferdige strikketøyet. Vel, vel. Altså ingen strikking.

I mangel av fungerende tv-skjerm triller i det minste myke juletoner ut fra Genevaen. Og jeg tenkte å benytte sjansen til å vise fram julestemningsbildene fra sist helg i et regnfylt, men akk så julepyntet og mysigt Göteborg. For så å få overraskende og streng beskjed fra Google om at jeg har brukt opp lagringsplassen min for bilder. Spørsmålstegn-Lila skjønner ikke altfor mye av dette, men elskverdige Google tilbyr meg å kjøpe mer lagringsplass for bare en liiiten sum per måned. Gjerrig-Lila kjenner skepsisen snike seg rundt ørene. 

Akk. Altså ingen julestemningsblogginnlegg med bilder av verdens største kanelsnurrer, bugnende julegodis i Haga eller diamantglitrende juletrær og gyldne snøkrystaller. Dere får rett og slett bruke den berømte fantasien i stedet. Kors på halsen - juleGöteborg kan gi selveste Grinchen en passe dose julestemning, til tross for liten kuling og øsende novemberregn.

Om ikke Ekshibisjonist-og-skriveglad-Lila vinner over Gjerrig-Lila er det en mulighet for at dette er siste innlegg på alt-mulig-og-ingenting-bloggen. For hva er vel en blogg uten bilder? En enda litt kjedeligere blogg enn en med bilder, spør du meg. 

Med de imaginære julestemningsbildene i bakgrunnen og følgende juletoner i ørene, ønsker Lila dere en riktig så julete og fin desember! Ta vare på hverandre og husk for all del å spise nok julekaker.

Kurt Nilsen & Kringkastingsorkestret – When You Wish Upon A Star

Fyrstikkstrikk

Lilamammaens tidligere nevnte strikkende kollega har svinget strikkepinnene sine igjen. Med pinner nært inntil fyrstikkstørrelse, har hun tryllet fram disse ultrasøte ullvottene.

Men riktig imponerende og bedårende blir det likevel ikke før du ser hvor smått det virkelig er. Tenk - sokker og votter i den mykeste BabyMerino i størrelse fyrstikkeske. Fantastisk. Denne Mini'en skal jammen ikke kunne klage over kalde tær eller frosne små fingre. 

Og apropos føtter. Noen Mini'er er kanskje enda heldigere enn andre. Noen har nemlig tanter-to-be som har lovet å sørge for at Mini holder et visst moderne nivå sånn stilmessig - spesielt når mamman-to-be har garndille og mener at "alt kan strikkes". Iallfall det aller meste. Når sånne tanter har vært på tur til selveste Amerika og kommer hjem med Converse i ministørrelse i form av verdens søteste skosokker. Ja, da smelter vel både strikkehjerter og alle andre hjerter. 

Og alle hjerter gleder seg til å kle opp Mini i Conversesokker. (Og strikket dress. )

From your head down to your toes

You're not much, goodness knows

But you're so precious to me

Sweet as can be, baby of mine

Baby of mine

Alison Krauss – Baby Mine

Du Borde Tycka Om Mig

November. Det smaker iskaldt regn, småfrosne fingre og mørke ettermiddager. Glimtene av lys, farger og sol blir færre og færre. Uinviterte, rasende damer svinger seg på voldsomt vis over byer som nok en gang er uforberedte på det som skal skje. Sandy høres kanskje snill og søt ut, men er det langt i fra. Selv i lille Fredrikstad, nesten på den andre siden av jorda, ble veien til jobb mer en trekilometers svømmetur enn ti kjappe minutter på sykkelen. 

November. Det smaker varme grytemiddager og te med honning. Høsten er faktisk helt ok, den. Så lenge den kan tilbringes innendørs med Spotify, pelsdott, strikkesaker og sofaselskap. 

I Lilahuset har første november tradisjonelt sett vært premieredato for årets julespilleliste. Altså, vi snakker den milde varianten kalt "Vinterstemning med julekrydder". Men likevel til samboerens store skrekk og fortvilelse. 

Troligvis er han mer enn litt takknemlig for at Bo Kaspers Orkester i går slapp sitt nye album "Du borde tycka om mig", slik at julelåtene blir satt på vent iallfall en liiiten stund til.

Bo Kaspers Orkester – Längre upp i bergen

Hør, hør. Ta deg en kopp te og kryp tærne under den som sitter ved siden av deg i sofaen. Snart er det jul!

Ull, gull og tull

Ull er gull! Når isen legger seg freidig på vanndamrestene fra forrige ukes skybrudd og tærne krøller seg instinktivt sammen i uforede høstsko - ja, hva passer vel bedre en en god dose ull? 

Ull i den virkelig fine varianten - en deilig grågul fusjon i form av sirlig strikkede vintervotter masket sammen av mammas supereffektive strikkende kollega. Takk, snille!

Og ull i en litt enklere variant. Kalde ører? Ta deg en todagers, da vel. Med passe tjukt garn på pinnene tar det nemlig bare noen timer å strikke for eksempel Lue i Nepal fra Drops. Gult er kult! Eller kanskje bare gult. Men varmt og mykt, i det minste. 

Dagens tips kommer fra en som får høydeskrekkfornemmelser av lillesøsters nye høyhælte julebordsstiletter. Kombinasjonen dumdristighet og høydeskrekk kan få konsekvenser selv for en katt. Synd for den lille pelsdotten at den eneste som hørte dens desperate mjauing var av sorten som ikke klatrer i trær - verken med eller uten blindpassasjer i magen. Flaks for pelsdotten at Fredrikstads snilleste, forbipasserende avisselgerungdom tro til som redningspatrulje. 

Dagens ungdom, altså. Fine greier. Kanskje jeg skulle strikket en lue til han. Og kanskje en fallskjerm til pelsdotten. 

Original Cast Of Cats – Prologue: Jellicle Songs For Jellicle Cats

Öppna din dörr

Öppna Din Dörr - (på Spotify)

... eller i dette været er kanskje det mest fornuftige å ha den lukket. Lukket, låst og boltet fast med det du kan få tak i av holde-dørene-lukket-duppeditter. To skinnende hvite, flunkende nye verandadører er nemlig de ferskeste tilskuddene i Lilafamilien.

For selv om høstsolen skinte på sitt gladeste da de ble adoptert fra butikken...

... så øste regnet ned når de skulle lagres, flyttes og byttes. 

Og etterpå har det egentlig bare regnet. Hele tiden. 

Jammen godt jeg husket å ta et idyllisk høstfoto de ti minuttene høstsola glemte at den egentlig hadde rømt til et sted langt, langt unna. 

Introduksjonen til resten av Lilahuset gikk heldigvis strålende, og de to høyreiste, blanke dørene har sammen med herr Varmepumpe, a.k.a. "Monster" (ref. et par innlegg tilbake) lovet å holde huset varmt, godt og trygt hele vinteren. Mmmm. Lila liker. 

The Doors – Light My Fire - også på Spotify.

You're My Wonderwall

Today is gonna be the day that they're gonna throw it back to youBy now you should've somehow, realized what you gotta doI don't believe that anybody feels the way I do about you now
Oasis – Wonderwall

Det skjer litt av hvert i Lilahuset om dagen. Om kvelden også, forsåvidt. Akkurat når det gjelder kjærlighetserklæringer til vegger, så hører det som regel til sjeldenhetene. Men i dette tilfellet er det faktisk på sin plass å synge en sang for denne nymalte saken. Malingen heter Wonderwall og har lovt å være både slitesterk, fargeekte og vaskbar - og det passer jo greit siden vi regner med å kunne gi den et par utfordringer på de områdene i årene framover.  

En av de vanligste kveldssysslene i heimen består av to trepinner og en haug med garn. Og gjerne en selskapssyk pelsdott på toppen.  

Og når det ene prosjektet endelig er klart, er det bare å trylle fram noen nye, myke nøster fra den-nesten-utømmelige-kurven. Og starte på noe nytt. Og på grunn av den merkelige vegringen mot å følge en oppskrift, kanskje rekke opp en gang eller to. Eller tre. Og prøve igjen. 

Høstkveldene er liksom ikke helt det samme uten silkemyk Merinoull og en pelsdott med overdimensjonert kosebehov.

Monsterinvasjon

Iiiik! Lilahuset er invadert av et monster!

Monsteret er verken grønt eller blått, prikkete eller enøyd. Likheten med de fluffy, fargerike og ganske så uskumle og absurd søte tegnefilmmonstrene er så og si fraværende. 

(Illustrasjon hentet fra pixartimes.com)

Ikke er det et klassisk gjemme-seg-under-senga-og-klype-deg-i-tærne-fantasimonster. Ikke heller den virkelig skumle varianten - i form av muterte hybelkaniner på størrelse med en middels stor hund, eller groteske skygger laget av uskyldige potteplanter.

Nei, vi snakker monster av en helt annen klasse. Men til tross for den velfortjente betegnelsen "monster", har vi blitt riktig så gode venner. Monsteret og jeg. Faktisk så gode venner at jeg har et minisnev av dårlig samvittighet over alle de nedsettende tingene jeg har sagt om monsterets venner og familie tidligere. 

La meg presentere det nyeste tilskuddet til Lilafamilien - herr Varmepumpe.

Beklager at vi gjemte deg under verandaen. Happy-Lila-uten-skjerf-og-ullsokker-innendørs lover å aldri snakke stygt om vennene dine igjen. 

Concrete jungle where dreams are made of

Det er ikke ofte hun blir målløs. Men noen ganger er det nærmest umulig å videreformidle hvordan noe ser ut, kjennes, smaker eller lukter. Enda vanskeligere er det når alle sansene får hver sin heftige dose med inntrykk på samme tid. Som å oppleve noe helt annerledes. Som å finne den perfekte kjolen. Som å få servert en is som smaker både sjokolade, italiensk pizza, sjampanje, kanelsnurrer og hummer på en gang. Litt som å være forelsket. 

Litt som å lande i New York og bli der i åtte dager. 

"Grew up in a town that is famous as the place of movie scenes"

"Noise was always loud, there are sirens all around and the streets are mean" 

"If I can make it here, I can make it anywhere, that's what they say"

"On the avenue, there ain't never a curfew, ladies work so hard"

"Such a melting pot, on the corner selling rock, preachers pray to God"

"Hail a gypsy-cab, takes me down from Harlem to the Brooklyn Bridge"

 "These streets will make you feel brand new, big lights will inspire you"

"There's nothing you can't do - Now you're in New York"

"One hand in the air for the big city,
Street lights, big dreams all looking pretty
No place in the world that can compare"

Alicia Keys – Empire State Of Mind (Part II) Broken Down

Siden det er umulig å forklare hvor annerledes og fascinerende NYC er, har du herved verdens beste unnskyldning for å dra dit og se selv. Værsågod.

Sommerkavalkade

August har bare et par små dager igjen å gjøre ugagn på før høstmåneden september tar over regien på året 2012. For de fleste er ferie, grillkvelder, badeturer og jordbærspising unnagjort for i år. Rundt hjørnet venter kortere høstkvelder med ullsokker i den ene enden og myke skjerf i den andre. 

Men først er det vel på sin plass å oppsummere sommerens høydepunkter. Lila presenterer 

- Sommerkavalkade 2012 - 

Bittelille Tvedestrand speiler seg i det som vant premien for sommerens søteste butikkvindu.

Florence og maskineriet i strålende Gøteborgsol på Way out West.

Livin' la vida Loka på musikkfestival. Og spise suppe oppkalt etter artistene.

Når Laleh vant hele festivalen. Og alle var enige om akkurat det.

Når meteorologene svikter.

 Lykke-liv med helt fersk bok og solvarme bringebær på verdens fredeligste sted.

Å spise dobbel dose med hyttevafler. To dager på rad.

Enda mer å bli lykkelig av.

Når det eneste triste er at bjørnebærene ikke rekker å bli modne før du reiser hjem igjen.

Sheryl Crow – Summer Day

In the woods we return to reason and faith

"In the woods we return to reason and faith."

- Ralph Waldo Emerson

Langt der inne i det grønne er det nesten som om verden stopper opp en stund. Som om tiden går bittelitt saktere, som om jorden snurrer litt roligere, som om lyden av dine egne tanker synger i takt med alt rundt deg. Akkurat langt nok fra stien til å måtte lete seg vei tilbake, midt inne i den tjukkeste skogen. Tenk - selv der finner lyset fram. 

Og takket være sjeldne og etterlengtede solstråler (den store, gyldne, runde har vel ikke akkurat skjemt oss bort med sitt nærvær hittil), er den myke, grønne skogbunnen for øyeblikket marmorert i skinnende blått. Noen liter med blått senere er også Lila blitt blå. Og blodfattig. Hele Fredrikstads myggbestand svever trolig stappmette rundt med runde mager etter det som må ha vært årets festmåltid. 

"What we are doing to the forests of the world is but a mirror reflection of what we are doing to ourselves and to one another."

- Gandhi

I svigermors skattekammer av en hage bugner det av røde og grønne saker. Heldig-Lila dro hjem med favnen full, og helgen skal benyttes til å spise tomater. Verken mer eller mindre.

"It's one thing not to see the forest for the trees, but then to go on to deny the reality of the forest is a more serious matter."

- Paul Weiss

Feeerie!

Semester. Holiday. Vacances. Vacanza. Feriae. Wakacje. Loma. Ferie! *juble*

Endelig. De tre etterlengtede ukene. Med flyttelass og alle duppeditter og resten av Lilalivet trygt plassert tilbake i moderlandet, er det omsider tid for ferie. Det er også tid for rydding og organisering og maling og planting og slike ting - men det trenger vi jo ikke å si til noen. Ikke ennå. 

Først er det rett og slett bare fri! Tid til å spise altfor mange jordbær, minst en is om dagen, negllakk på tærne, stråhatt i sola, blomster i lassevis, grillmiddag tre ganger i uka, sommerlista på Spotify, lykkelig sommerkatt, marshmallows på pappas bålpanne, piknik i parken - alt som er fint og alt som er godt. Alt kjedelig og slitsomt kan vel vente littegranne - i det minste til jordbærene er slutt og isen er spist. 

Til tross for typisk norsk sommervær og særdeles ubesluttsomme og vinglete meteorologer tror jeg dette skal gå helt greit. 

Til dere som er like heldige som meg - god ferie! Til dere andre - fortsatt god sommer. Husk at det er lov å spise is likevel.

Vi har stängt fabriken, åkt så långt som det kan gå

Långt ifrån trafiken, för at slicka våra sår

Vi har et eget hus på landet, dit ingen telefon kan nå

Ett glas som klirrar grogg i handen, och radion står på

Och det här är nog så nära, himlen som vi kommer nå

Bo Kaspers Orkester – Semester 

OBS! Virus!

Det er unntakstilstand i Lilaheimen. Igjen er viljestyrken og hjernen under hardt angrep av *hateråpakkeogelskeråfinneunnskyldningerforåslippe*. Det berømte viruset som kaster seg over deg det øyeblikket kjedelige pakkerier og ulumskheter står for døren. Det er ganske nøyaktig et år siden sist, og jammen tror jeg ikke det var et ganske nøyaktig likelydende innlegg på Lilabloggen den gangen. Så mye for oppfinnsomhet. 

Kveldens unnskyldninger har bestått av nødvendigheter som "Top Chef" på tv, jordbær og blåbær med melk og sukker i magen og dette; 

Dette meget viktige innlegget som forteller dere hvor fint det er å cruise rundt på Österlen og besøke alle de fine stedene Sør-Sverige har å by på. Sånn i tilfelle dere lurte, liksom. 

Hvem elsker vel ikke strikkede forbudsskilt?

Om jeg var en humle skulle jeg flyttet til Simrishamn sporenstreks. Byen er forsåvidt absolutt verdt et besøk også hvis du ikke er en humle. 

På veien må du titte innom vakre Ystad og lukte på rosene bak klosteret. Lykke!

Laleh – Roses - en av de søteste syngesvenskene som finnes. På Spotify. Om roser. 

Sand in my shoes - og litt overalt

Jeg kan vanskelig se for meg at noen trenger en unnskyldning for å reise til København - favorittbyen (og tatt i betraktning praten i gatene, også favorittreisemålet) til to tredjedeler av Norges befolkning. 

Men om du mot formodning skulle trenge en, så la meg presentere denne;

Sandskulpturfestivalen! Sommerkunst på høyt nivå. Forbi iskald take away-øl og meterlange flødeiskøer i Nyhavn, til venstre inn en bakgate og passe langt ut på kaia. Skrått til høyre for musikalske innslag og provisoriske serveringstelt på Ofelia Beach. Der. Årets mest imponerende sommerskue så langt. 

Kronen på sandslottet var en is fra Hansens. Jeg er forresten ganske sikker på at jeg vet hva en Foss er. Jeg kjenner faktisk opptil flere. Men denne familieknytningen til en kopp kaffe - vel, det var nytt for meg. 

Men du - kjapp deg. Den sjette august er det bare et eneste stort lekeland av en sandkasse igjen. 

Dido – Sand In My Shoes - sand i skoa og litt overalt. På Spotify, selvsagt.