Klokka er åtte og det er første desember. Det slår meg hvor uforutsigbart, forvirrende og underfundig alt kan være - og hvor fantastisk det er at jeg kan holde hånda på hjertet mens jeg konstaterer at Lilalivet er et veldig fint sted å befinne seg midt oppi. Årets første desemberdag får et kyss på nesen og et smilefjes i boka.
Og ja - heldigLila har fått låne gullklokka til papsen. Ædabæda.
Stua er varm og myk og pelsdotten ligger døsig i stolen.
De rødluede, hvitskjeggede smiler undrende under bustebarten der de står i skyggen av årets snodigste juletre. Frøken Olivia har rømt fra høstkulde og desemberstormer og søkt ly innendørs. Hun er nok ikke helt fornøyd med tilværelsen, men forhåpentligvis lar hun seg overtale til å holde ut fram til våren. Hvis hun bare slutter med surmulingen skal hun få noen julekuler å leke med.
På flere måter er det nesten julaften allerede i Lilahuset. Et av dagens innkjøp er allerede testet og godkjent, og det andre ligger forventningsfullt og venter på å bli transformert til en nesten helt ekte Mariusgenser og litt annet snacks. Mmmm.
På kjøkkenbenken står en av de nye samboerne i heimen...
... og i hele huset lukter det deilig desember - kongerøkelse og gløgg. Nissefamilien hilser god torsdag og god førjulstid - og fra Lilahjertet kommer et ønske om at alle fine mennesker finner nøyaktig den julefølelsen de leter etter. Min er akkurat her.
Ååå jeg vil og ha sånne tjukke små nisser! :D
SvarSlettCathrine