God jul, lille verden!

Det er lille julaften, og et gråmalt og passe vått Norge venter på den store dagen i morgen. Byen syder av travle, slipskledde menn med blanke gullsmedposer, og butikkhyllene er nesten skrapet for alt som egentlig er verdt å ha og hyggelig å gi bort. Jeg tenker at det som ikke er gjort til nå kan vente til over julehelgen, men ut fra aktivitetsnivået i byens kjøpesenter ser det ut til at jeg er alene om den oppfatningen. 

Det finnes heldigvis alternativer til stress og mas og svetteperler under luekanten. I lille Fredrikstad ligger noe så sjeldent som verdens søteste kafé, hvor Lila og fine Tine tilbragte formiddagen i selskap med verdens beste sjokoladekake. Jeg mener virkelig verdens beste. Verdens beste som i ti poeng på kakeskalaen. Ti poeng med hjerte over i'en.

Tante Pus. Ta på deg nostalgibrillene og gå dit. Nei, forresten - ikke gå dit, jeg tror jeg vil ha stedet helt for meg selv. Eller jo, forresten - gå dit. Men gå dit bare akkurat så passe mye og med så passe mange venner at de klarer å opprettholde kafeen akkurat slik den er. Jeg vil nødig komme neste gang og finne ut at det er slutt på sjokoladekaka bare fordi jeg har røpet kaféhemmeligheten på Lilabloggen. 

Det gleder Lilahjertet å se at noen tar ansvaret for at gågateskiltet slipper å fryse i juleregnet. Til alle dere fine mennesker der ute, med eller uten strikketøy - en riktig fin julefeiring ønskes dere og alle dere kjenner. Husk - innimellom all maten, pakkene og kakene - skvis inn litt stilletid og finn noen minutter til å slappe av og tenke på alt som er fint. Vi trenger verken snø eller gaver eller overflod av kaker for å finne den ekte julefølelsen - den som kommer når du tenker på de du er glad i og vet at de tenker på deg tilbake.

God jul!

Michael Bublé – Grown-Up Christmas List

My Love, The Days Are Colder

Dagens opptur er noe så utradisjonelt som et restauranttips i nestennabobyen Gøteborg. Anbefalingen fra en fornøyd kollega multipliseres herved med to og sendes trygt videre til alle dere der ute som er sultne på virkelig god mat, matchende vin og finfin service. 

Dinner 22

Vel hjemme i Lilastua brenner det fjerde lyset endelig i fellesskap med de tre andre - akkompagnert av lukten av julerøkelse og den nå velkjente lyden av julelista på Spotify. De gjør så godt de kan for å lyse opp i det kveldsmørke huset, og gjør jobben sin med bravur. 

Siste lørdag før selveste julaften er muligens ikke den smarteste dagen å tilbringe i et julepyntet Liseberg. Men ser vi bort fra hundretusen luekledde mennesker med kakaobarter og handleposer, så var det ganske så koselig likevel. Når målet er å samle julestemning - ja, da hjelper det jo utvilsomt med chilikakao, lyskledde trær og en varm arm å holde i. 

Etter en vellykket julestemninginnsamlingshelg i utlendighet fylt med mat, drikke, mer mat, mer drikke og litt kaker og godis på toppen, er det deilig å komme hjem til enda mer mat, drikke og en passe stor stabel med pepperkaker. 

My love, the days are colder

So let me take your hand
and lead you through a snowhite land
oh oh, oh oh
My love, the air is older
So let me hold you tight
and while away this winter night
oh oh, oh oh
I see the fire light in your eyes
Come kiss me now before it dies

Engelbert Humperdinck – Winter World Of Love - finn en du liker og gi bort et kyss og om du har det lett tilgjengelig - en pepperkake eller tre.

It's Beginning To Look A Lot Like Christmas

Tradisjoner. Gamle. Nye. Kjedelige. Fine. Lila er av den trofaste oppfatningen at det er stor verdi i å både beholde, rekonstruere og lage nye fine tradisjoner. Og desto mindre verdi i å tviholde på de kjedelige, de som ikke smaker særlig godt, de som tømmer lommeboka første uken i desember eller de som bare medfører stress og slitne hoder. Lilatrikset er å slappe av passe mye, glede seg passe mye, spise passe mye kaker. Fine mennesker, lys i alle vinduene, lukt av julerøkelse. Å innse at det spiller slettes ingen rolle om lyspærene er frie for støv eller kjellergulvet er vasket med tannbørste. Knyt en rød sløyfe rundt hybelkaninene og heng dem på juletreet i stedet.

En av mine favorittradisjoner inneholder en mamma, et kjøkkenbord, julemusikk, ei kjevle og julekakedeig i opptil flere varianter. Denne tradisjonen står også for dagens leksjon; selvpåført mageknip etter å ha spist deg sukkerhøy på rå deig og ingen synes det minste synd på deg. Mageknipen matcher på en litt snedig måte de brente fingertuppene etter krumkakerullingen. Men det overskygger absolutt ikke det viktigste av alt - verdens beste julekaker er i boks. Bokstavelig talt. Lilleoldemors sjokoladekjeks leder knepent over de små, helsprø sirupssnippepperkakene og mormors fantastiske krumkaker. Mmmm. Lila liker!

Dagens bittelille nedtur er en ganske standard frase i den sørøstlige delen av landet i årets desember; nemlig været. Onsdagskvelden i Lilabyen var en merkelig opplevelse - regnet smalt mot vinduene og det regnet både oppover og nedover, bortover og tilbake igjen. Med ujamne mellomrom blinket lynet som en adventsstake hvor lyspærene har for dårlig kontakt. Kanskje Tor og hammeren følte seg uteglemt i juleforberedelsene? Torsdagsmorgenen startet i samme dur med et forsøk fra værgudenes side på å blåse Lila av Kråkerøybroa, men så lysnet det i byen. Dagens opptur; langs veien på den desembermørke løpeturen stod fem-seks glade graner og ventet på ærlige kjøpere, mens plakaten med de sjarmerende skeive bokstavene proklamerte - juletresalg med selvbetjening. Søtt.

Pelsdott i julekostyme. Fin tradisjon.

Michael Bublé – It's Beginning To Look A Lot Like Christmas

Ventesøndag nummer tre

Julebord, søndagsåpne butikker, speilblanke gater, rimpyntede greiner, søt lukt av kongerøkelse, ullsokker på halvfrosne føtter, permanent luehår - det finnes ingen tvil om at desember har inntatt byen og stua. De tre stearinslysene som holdt hender mens luene brant så fint, måtte til slutt slokkes med tvang slik at det er nok igjen av dem til at de kan lyse opp også den siste av de fire ventesøndagene. 

Desemberdagene byr på den ene fine opplevelsen etter den andre. Imidlertid finnes det kontraster og nyanser også i Lilalivet - og selv uten å være direkte berørt av de tristeste og vanskeligste tingene, er det naturlig (og kanskje sunt) at de tar litt plass i både hodet og hjertet. *Styrkeklemoghjertehilsentilallesomtrengerdet*.

Etter en rar og vanskelig halv fredag, kjentes det fint å bruke den andre halvparten på å feire livet og de fine tingene. Sushi og sjampanje er ikke hverdagskost i Lilahuset. Imidlertid kan jeg forsikre om at de to kledde hverandre særdeles godt. Litt som Han Solo og Princess Leia, som Romeo og Juliet, som Aladdin og Jasmine, som Lady og Landstrykeren. Dessuten høres det jo unektelig fancy ut. Sushi og sjampis, liksom. 

Som selverklært julemenneske har det lett for å bli slik at hele desember blir tolket inn i en julesammenheng - og til og med ujulete ting blir tillagt en julete mening. Nettopp derfor sitter Lila foran peisen ikledd julesokker fra julepakkeleken fra juleselskapet tidligere i uka. 

Og på bordet ligger en tiendedel av en passe julete Mariusgenser med en såpass kreativ start at jeg tror neppe Husfliden godkjenner prosjektet. 

Til slutt - dagens opptur hentet fra onsdagsposten; når den festlige samboeren har bestilt postkasseskilt og pelsdotten er oppført på samme adresse som resten av familien. Lurer på hvor lenge postmannen ler. Jeg fniser fremdeles. 

Kurt Nilsen & Kringkastingsorkestret – Stjernesludd

Desember, desember - du fine, fine tid.

Klokka er åtte og det er første desember. Det slår meg hvor uforutsigbart, forvirrende og underfundig alt kan være - og hvor fantastisk det er at jeg kan holde hånda på hjertet mens jeg konstaterer at Lilalivet er et veldig fint sted å befinne seg midt oppi. Årets første desemberdag får et kyss på nesen og et smilefjes i boka. 

 Og ja - heldigLila har fått låne gullklokka til papsen. Ædabæda. 

Stua er varm og myk og pelsdotten ligger døsig i stolen.

De rødluede, hvitskjeggede smiler undrende under bustebarten der de står i skyggen av årets snodigste juletre. Frøken Olivia har rømt fra høstkulde og desemberstormer og søkt ly innendørs. Hun er nok ikke helt fornøyd med tilværelsen, men forhåpentligvis lar hun seg overtale til å holde ut fram til våren. Hvis hun bare slutter med surmulingen skal hun få noen julekuler å leke med. 

På flere måter er det nesten julaften allerede i Lilahuset. Et av dagens innkjøp er allerede testet og godkjent, og det andre ligger forventningsfullt og venter på å bli transformert til en nesten helt ekte Mariusgenser og litt annet snacks. Mmmm.

På kjøkkenbenken står en av de nye samboerne i heimen... 

... og i hele huset lukter det deilig desember - kongerøkelse og gløgg. Nissefamilien hilser god torsdag og god førjulstid - og fra Lilahjertet kommer et ønske om at alle fine mennesker finner nøyaktig den julefølelsen de leter etter. Min er akkurat her. 

Michael Bublé – It's Beginning To Look A Lot Like Christmas