Behind the clouds of London Skies

Mens hissige Berit gjør alt hun kan for å ommøblere Fredrikstad utendørs, har roen og adventsstemningen inntatt Lilahuset. Snøkrystallene daler fra lysekrona, stjernene smiler i vinduskarmen og en liten porselensfamilie med røde luer er nyinnflyttede for året - men ser ut til å ha slått seg fornøyde til ro på kjøkkenbenken. Julemusikken snurrer slik den har gjort de siste tre-fire ukene, og vil ganske sikkert fortsette å snurre de neste fire også. 

Uken som nå avsluttes med julerød vin, et ensomt stearinslys og beina på bordet, startet ørtidlig mandag morgen med avreise til selveste London. Om jeg angret på at jeg lot speilrefleksen ligge igjen hjemme bare for å få mer shoppeplass i veska? Ja. Men den lille kompaktvennen gjorde sin ivrigste innsats, og gjennom duskregn og mildvær snek julefølelsen seg så vidt fram. 

Du London, du London. Det var definitivt ikke den siste gangen vi møttes. 

Paint a picture,

Clear cut and pale on a cold winters day, 

Shapes and cool light wander the streets like an army of strays,

On a cold winters Day. 

Will you let me romanticize,

The beauty in our London Skies,

You know the sunlight always shines,

Behind the clouds of London Skies.

Patient moments you chill to the bone under infinite greys,

Vision hindered mist settling low like a ghostly ballet,

On a cold winters Day.

Nothing is certain except everything you know can change,

you worship the sun but now,

can you fall for the rain... 

Jamie Cullum – London Skies

Count Your Blessings Instead Of Sheep

I dag skjedde det igjen. 

Jeg innser at det kan ha vært et litt merksnodig syn. Det var vel muligens derfor den forbipasserende herremannen stanset for å spørre om hvor bussen stoppet - i perfekt øyehøyde og enogenhalv meters avstand fra det klassiske blå busstoppskiltet. Der Lila i strikkakjole og med altfor store herrejoggiser stod med luehodet og speilrefleksen godt begravet i en tilsynelatende tom blomsterkasse. Nesten som den gangen for noen uker siden hvor en kollega fniste og sa noe sånt som "jeg så deg i går da du nærmest lå og sprellet under treet langs Veumveien og knipset bilder". (Til mitt forsvar var det veldig fine gule blader på det halvnakne treet.) 

Lilas motto for dagen må vel derfor være "Alt for kunsten" - noe som i praksis betyr "Alt for bloggen". 

Men blomsterkassa var ikke tom. I kassa på veggen til Lilahuset vokser nemlig de søteste små optimister. Tenk! - vi snakker midten av november, og de forgyller fremdeles høstdagene med sitt nærvær. Ikkeno' høstdepresjon her, nei. De klamrer seg fast i den utvaskede jorda og møter meg så stolte og fine på vei hjem fra jobb. Det er nesten litt rørende hvordan de holder hverandre stødig med selskap mens kuldegradene dobler innsatsen for å sende dem til blomsterhimmelen. 

Kanskje de til og med kan lære oss noe - disse fargerike optimistene. Kanskje vi ikke skal tenke så mye på det triste været, de slitsomme tingene, den dårlige tiden, de store problemene (som trolig er kjempeoppskrytte og viser seg å i verste fall være bittebittesmå) som kanskje, kanskje, kanskje kommer i morgen. Kanskje vi bare skal blomstre så lenge vi kan og være fine mot de som er rundt oss. Kanskje. 

Jeg tror jeg gir det en sjanse, jeg. 

"When I'm worried and I can't sleep

I count my blessings instead of sheep

And I fall asleep, counting my blessings"

Diana Krall – Count Your Blessings Instead Of Sheep

Malmö i reprise

Noen ganger snakker bilder for seg selv. Disse to forteller en fin historie om myke strender, lange sykkelturer, tidlig vår, svensk favorittmat, fine venner, grønne og blomstrende parker, verdens fineste sjokoladefabrikk - ja, alt det bloggen egentlig handlet om i utgangspunktet. 

Det er så deilig langt mellom nedturene i Lilalivet for tiden. Heldigvis er det ingenting i veien for å presentere dagens opptur selv uten å ha en eneste nedtur i nærheten som kontrast. 

(Lila + Malmø) x 2 = sant!

Lila liker. 

Timbuktu – Malmö (feat. Chords)

Festum Omnium Sanctorum

Til tross for den magisk klingende ordlyden er det ikke en forheksende trylleformel fra det Harry Potterske universet. Det er Allehelgensdag i novembernorge, og kontrasten mot Halloweenfeiringen synes å være ganske stor. 

I de brostensbelagte og stemningsfullt opplyste gatene i finefine Gamlebyen samlet det seg i novembermørket en god flokk luer med rødkinnede mennesker under. Under nakne spindelvevgreiner drakk de gløgg, nynnet til musikken og holdt hender under overskriften Hjertefred - hjertevenner, små venner, gamle venner og nye venner. Lila liker!

Det er riktig så fint å holde hender i hjertevotter - mens novemberkvelden snurrer forbi og hjerteballongene sakte styrer mot stjernene som gjemmer seg i det disige mørket. 

Til alle dere der ute i Allehelgenskvelden - rett fra Lilahjertet;

 Kurt Nilsen & Kringkastingsorkestret – Gje Meg Handa Di Venn - feat. Helene Bøksle

En dram, Drammen - juledram?

Cirka en time og en halv på fire hjul fra den halvstore hjembyen, ligger en litt mindre by trolig navngitt av en noe småtørst type. Byen deles i to av en slingrende og passe bølgende elv - akkurat som klassiske Budapest og festlige Dublin. Til tross for dette er det et helt annet bilde som klamrer seg fast på netthinnen etter å ha tilbragt tre dager i elvebyen...

Målløs-Lila glemte nesten hvorfor hun befant seg på damedoen i det hele tatt.

Entusiastiske drammensere har de siste tre dagene snakket varmt om elver, broer, torg og bryggepromenader. Men selv en avstandsguiding presentert med stor overbevisning fra takterassen på Rica Park en sen onsdagskveld klarte ikke helt å overbevise meg. Jeg nøyer meg med å si at jeg ser potensialet. Og jada, jeg lover å gi Drammen en ny sjanse. Bare Rica Park til gjengjeld holder fingrene av fatet og lover å ikke kvele gjestene sine med blomstrete servanter, fakede gullarmaturer og kongeblå toalettseter. 

Oioi - jeg glemte nesten det viktigste! Første november har passert, og det er dermed helt legitimt å innvie julelista på Spotify. Lilastua erklæres herved som julestua - og forblir sånn i minst åtte uker framover. For dere som liker julemarsipanen best når den ligger inntørket i butikken rett før julaften, skal jeg gjøre overgangen til O' Store Julestemning så glatt som mulig...

Sarah McLachlan – Wintersong - en av de nydeligste jule/vintersangene som finnes. Basta.