22. juli 2011

Det er mandag. En mandag helt ulik andre mandager. Mens jeg står i langsom og stille kø foran den bratte kirketrappa ser jeg hvordan de bittesmå, nesten vektløse regndråpene danderer seg selv i et tilfeldig mønster i det sølvhvite, sirlig friserte håret til den eldre damen foran meg. Jeg tenker på alt og ingenting. Et merkelig vakuum hvor de store problemene fra forrige uke plutselig forsvinner sammen med den triste røyken etter fakler som har pustet sin siste flamme. 

I hjertet mitt finnes en liten gresskledd bakke med dansende sommerblomster og nynnende småfugler. Her lever et minne om det lille landet med de fantastiske, varme menneskene som setter kjærlighet og omtanke foran hevn og hat. Jeg er kald og varm på samme tid. Og ber en stille bønn om at vi aldri slutter å bry oss, klemme hverandre, holde hender, smile, le, gråte, plukke blomster, synge høyt og fortelle noen hvor glade vi er for at de finnes.

Jag ser ljusen som tänts i parken vid Kungsholmens hamn
Jag ser pojkar som gråter och flickor som tar dem i hand
Jag ser mannen på balkongen ta en tyst minut för sig själv
Det kan aldrig göras ogjort det där som hände ikväll

Är du en av dem som var där när det hände
Eller saknar du nån du en gång trodde du kände
Är du en av dem som gråter när ingen ser på
Är du en av dem som berörs ändå

Jag ser mig i spegeln med ögon röda av gråt
Jag tänker hur gick det till, hur bar dem sig åt
Min lillebror går ut och vi vet aldrig vart han ska
Jag blir så rädd när jag tänker att det kunde vart han eller jag

Aldrig mer ung, eller aldrig mera fri
När det handlar om barn har vi rätt att ta nåns parti
Men ni vet hur det känns när röda ögon ser svart
Och jag sänder en tanke till dig som ligger sömnlös inatt

Alla som vill ta en stund att fundera
När ska vi göra mod av sorgen och börja agera
Nu städar man gatan och snart försvinner alla spår
Och vi fortsätter att växa fast han förblir sexton år

Jag ser ljusen som tänts i parken vid Kungsholmens hamn
Jag ser pojkar som gråter och flickor som tar dem i hand
Jag ser mannen på balkongen ta en tyst minut för sig själv
Det kan aldrig göras ogjort det där som hände ikväll
Nej, det kan aldrig göras ogjort det där som hände ikväll

Melissa Horn – Kungsholmens Hamn

Det har kommit en cirkus till stan

Bo Kaspers Orkester – Cirkus

Hvor sent er for sent, egentlig? Er det slik at det alltid er for sent umiddelbart etter at noe egentlig skulle vært gjort? Eller finnes det et slags universalt slingringsmonn som tillater en litt forsinket leveranse? Noen saker har naturlig nok absolutte tidsfrister, men hva med alle de andre tingene? Alle de gangene det ikke handler om liv eller død eller hvor millioner står på spill eller hvor du får en kilo med kjeft for ikke å ha gjort det du skulle?

Neida, jeg har ikke blitt bitt av en smittsom filosofisk mygg. Jeg lurer bare på om det er for sent å vise dere et par bilder fra Glommafestivalen. Jeg skulle nemlig gjort det for lenge siden, men har rett og slett glemt det. Byen min feiret seg selv i flere dager med sprell levende musikk, kilometervis med lakris fra småshabby boder, helt-sikkert-godkjent-men-det-ser-jammen-ikke-sånn-ut tivoli, ikke-spesielt-velduftende franske oster - og det søteste av alt; økologisk sukkerspinn.

Forresten! Byen min har fått en ny bro siden sist vi levde sammen. Jeg er særdeles fornøyd med å ha forkortet sykletiden til jobb med fem minutter. Fem minutter ekstra til å snooze vekkerklokka. Lila liker!

I kveld feirer jeg rett og slett livet med et glass vin. Ta et du også. Du fortjener det.

Årstidsforvirring

Jokke – Her kommer vinteren

I fjor rundt juletider - altså pre-Malmø - hørte jeg meg selv si at om jeg fortsatt hadde lyst til å gå på ski "om et år" skulle jeg anskaffe nettopp ski. Så flyktet jeg fra minus tjue og metervis med snø til asfalttørre, vinterfrie og nesten vårgrønne Malmø. Og glemte hele greia. Nå - midt i juli kom jeg plutselig på det igjen. I sommersol og med bare legger ble ski og snøsyssler diskutert i lunsjpausa. Og jeg måtte innse at "å gå på ski" ikke er bare "å gå på ski". "Å gå på ski" innebærer blant annet kunsten å smøre disse lange plankene med klin av riktig farge. Jeg mistet motet et lite sekund. Om noen melder seg frivillig til å smøre skiene mine til evig tid kan jeg by på en strikkelue som takk. 

Nedoverski, snowboard og aking ble også nevnt. Førstnevnte høres festlig ut helt til tanken på stolheisen et titalls meter over bakken skremmer høydeskrekkvettet av meg. Snøbrettet utelukket seg selv da en kollega mente at "det er visst lettere om du kan danse". Det får bli bortoverski og akebrett. Og appelsiner, vin og kakao. Mest av de tre siste, kanskje. 

Og herved formidler jeg i offentlighetens navn bursdagsønsket for i år - bortoverski. 

Vinteren blir kanskje litt mykere og litt mindre iskald med et heklet bølgeteppe å varme seg under? Finfin og lett forståelig oppskrift funnet på denne siden; Bloggen til Attic24 Nå gjenstår det bare cirka en meter og søtti med bølger. Og et års tid til å feste tråder. 

Og jada. Jeg vet at det er sommer. Dette er kun et forsøk på å forberede sommersinnet på at årets sommerferie går til Raubergstulen og Galdhøpiggen - ekte norsk nasjonalromantikk i seks små grader og øsende regn. Hilsen langtidsvarselet på Yr.

In the depth of winter, I finally learned that within me there lay an invincible summer.  

- Albert Camus

"Wit beyond measure is man's greatest treasure"

Of course it is happening inside your head, Harry, but why on earth should that mean that it is not real?

- Albus Dumbledore

Torsdagskvelden ble tilbragt i stummende mørke med nok popcorn og godis til å gi Karius og Baktus evig liv. Høy på sukker og med lillesøster arm i arm ble ti år med trylleformler, ildsprutende drager og flygende stearinslys høytidelig avsluttet med rulletekst og det hele. Lila liker!

Dags for et elegant hopp fra det ene gode øyeblikket til det andre. Frøken Olivia, ny bukse i Lykkepose og sol på verandaen. Mmmm.

 Rosa vin, dobbel dose med sushi og norske, søte, røde sommervenner. 

Denne måtte jeg over grensen for å finne. Et gledelig og hjertelig gjensyn med en Malmøfavoritt! Til tross for at det kalles Sverige, ligner vel Svinesund mest på en middelmådig norsk campingplass hvor alle gjestene har byttet ut folkeskikken med grilldress *savneMalmømetropolenetlitesekund*.

Men det er sommer og jeg skal spise jordær til jeg har blodprosent på hundreogtjue. Jeg skal spise så mange is at jeg nesten mister pusten og jeg skal spille sommerlista mi på Spotify så høyt at naboen kan tekstene på alle låtene. Dessuten - hva er vel mer sommerlig enn å høre katten knaske fluer i vinduskarmen som om det var popcorn?

"Wit beyond measure is man's greatest treasure."

- Luna Lovegood

Erta, berta, sukkererta!

Plutselig en dag hadde hele jordskorpa løftet seg på miniminigrønnsakshagen. Om det er lov å kalle det grønnsakshage til tross for at bare sukkerertfamilien er representert.

Med litt nysgjerrig bistand fra Lila-hendene åpenbarte disse optimistiske, fantastiske, lysegrønne spirene seg. Lila liker!

Noen vil kanskje påstå at jeg var litt vel overivrig da jeg tømte to poser med frø opp i én eneste krukke. Uavhengig av om vil kaller det overivrig, lat eller kanskje et eksperiment om hvorvidt sukkererter liker å bo tett-i-tett, så har de i det minste belønnet gartnermammaen sin med sitt grønne nærvær. Dessuten liker jeg sukkererter. Heldigvis.

I stedet for å sukke over at himmelen nettopp begynte å dekorere hagen med dalmatinerflekker, tenker jeg lettet at da overlever spirene i det minste en dag til uten vanning. Jeg er dessverre en dårlig gartnermamma.  

Frøken Olivia nikker enig med de olivengrønne bladene sine. Jeg tenker at hun har jo fått sin helt egne, matchende, grønne vannflaske. Kan hun ikke bare forsyne seg selv?

Den planlagte joggeturen blir det vel kanskje så som så med. Noen prøvde nettopp å drukne byen i fossende vann. Jeg tror heller jeg gjør som katten.

O birds, your perfect virtues bring

O birds, your perfect virtues bring,

Your song, your forms, your rhythmic flight,

Your manners for your heart's delight,

Nestle in hedge, or barn, or roof,

Here weave your chamber weather-proof,

Forgive our harms, and condescend

To man, as to a lubber friend,

And, generous, teach his awkward race

Courage, and probity, and grace!

RALPH WALDO EMERSON, May-Day and Other Piece

Dagens innlegg er egentlig bare en unnskyldning til å publisere fuglebilder. Dessverre hadde jeg bare ett som var passe fint.

Men liksomfugler er jo fugler de også. Nesten. Personlig liker jeg disse bedre enn skrikemåkene. Jeg liker dem så mye at jeg angrer vilt på at jeg ikke inviterte dem med hjem fra København. 

Til slutt en sang med fugletittel. Jeg aner ikke hva den egentlig handler om, siden jeg ikke har hørt på teksten. Det er jo ingen selvfølge at den handler om fugler. Vi tar den med likevel. Som en liten Lila-er-tilbake-i-Fredrikstad-gest til Fredrikstadbandet Tellusalie - her er Scared Bird, Pretty Bird;

Tellusalie – Scared bird, pretty bird

Retur til basen!

Tur-retur er ikke et fullstendig begrep uten at returen er med. Og (plutselig) en dag ble sommer i Sør-Sverige byttet ut med sommer i Øst-Norge. Plutselig og planlagt på samme tid. Merkelig. Fine svenske dager er avløst av helt ubeskrevne og åpne sommerdager på et sted hvor alle snakker norsk og en kopp traktekaffe koster tretti kroner. Byen min har heldigvis ikke ommøblert seg selv totalt det siste halve året, så jeg vet fortsatt sånn cirka hvor jeg bor og hvor jeg jobber. Bortsett fra et veldig forvirret besøk på den lokale Kiwi'en i går kveld - hvor jeg naturlig nok lette forgjeves etter mine svenske hverdagsfavoritter - har reintroduksjonen til norsk hverdag hatt en bra start. Lila liker!

Som jeg kanskje har nevnt, så er ikke pakking og rydding det beste jeg vet. Noe av grunnen er dette. Pakking og utpakking er to sider av samme sak, og jeg liker egentlig begge to like dårlig. Dagens leksjon; Steg 1 - sørg for at korken på (den dyre!) lillashampoen er helt lukket før du pakker den ned. Steg 2 - sjekk den en gang til. 

Nå skal det sies at jeg knapt har hatt tid til å pakke ut mellom alle andre nødvendige syssler de siste dagene. Som for eksempel en liten svipptur til Tyskland, blomsterplanting, grilling, vindrikking, kafébesøk, jordbærspising og kattekos.

Pelsdotten har mer eller mindre velvillig fått store mengder kos de siste dagene. Jeg jubler over den fine veska som fulgte med parfymeinnkjøpet fra båten - pus stuper jublende inn i den tomme plastposen som veska bodde i. Pus er en bra fyr.