Lila-lørdagen ble tilbragt i harmonisk symbiose med denne røde saken. Sammen utforsket vi nye, idylliske steder langs den forblåste og finfine Malmøkysten. Riktig så gode venner, ble vi.
Da vi stoppet for lunsj etter halvannen times rullling, fikk jeg faktisk hele buffeten for meg selv. Litt av en venn å ha!
Selv ikke for røde sykler er denne utsikten hverdagskost. Min rullende venn og jeg ble begge ganske så bergtatt av hvor majestetisk Øresundsbroa strekker seg rett ut i det blåblå havet. Hadde vi vært litt tøffere og sterkere (og kanskje hatt et aldri så lite dødsønske) kunne vi kanskje vimset en svipp innom nabolandet.
På veien hjem trillet vi rett på denne noe uvanlige formaningen. Men jada, absolutt - om ikke jeg er en racer på chacha (det kan jeg trygt forsikre alle om at jeg ikke er), så kan jeg i det minste støtte opp under oppfordringen om å gi plass til de festlige tingene i livet.
Lila liker. Maivarm sand under føttene bør sjekkes ut.
Lila liker dette også. Søte jordbær som hardnakket påstod at de hadde vokst opp i Belgia, men som i sliten harmoni etter en lang dag neeesten smakte som norsk sommer. Den røde med hjulene ble forsiktig låst inn i kjelleren på jobben, etter å ha fått et takknemlig klapp på styret. Sammen har vi til og med sørget for at ukens sykle-til-jobben-aksjon-samvittighet er på plussiden.
Min stemme går til mai i Malmø.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Noe på hjertet? Du er hjertelig velkommen til å kommentere, synse, mene eller bare si hei.