Vindkongress i blåsbortbyen

Don't know why

there's no sun up in the sky

Stormy weather

Frank Sinatra, Stormy weather

Igjen stormer det som om all verdens vinder har samlet seg til blåsekongress i byen. På agendaen står "Hvordan blåse krøllene ut av håret på halve Malmøs befolkning", "Kunsten å styre folk dit du vil på tross av hvor de vil", og den vennskapelige konkurransen "Hvem kan blåse en serviett på tvers av Europa". Søndag kveld var selveste Tor hentet inn som gjesteforeleser. Han demonstrerte villig vekk at hammeren fortsatt virker - og slukket samtidig lyset over store deler av byen. 

Mens lyset fortsatt var tent dagen før, suste vi langsomt rundt på kanalen i en båt - og passerte dette "kunstverket". Han skal i det minste ha for innsatsen.

For jeg må innrømme at jeg liker denne gatekunsten en liten smule bedre. Forresten, ikke bare en liten smule. En hel kake. Minst.

Tom Cruise - hvor er du?

Altså, jeg begynner å lure på hvor Tom kan ha gjort av seg. Ikke for å starte en konspirasjonsteori av noe slag, men noe må det være. Hvor er Tom og pengebingen hans? Byen flyter over av rødkledde suspekte typer som desperat forsøker å vinne tilhengere til dianetikken ved å tilby "gratis stresstest" og en høytidelig kikk i Hubbards litterære mesterverk. Stresstesten består av to blikkbokser og en trekasse med en snor imellom, og synet gir meg lyst til å skrike høyt og lenge. Imidlertid foretrekker jeg å late som om jeg ikke kjenner alle de dårlige sidene mine heller enn å få fortalt hvor forferdelig personlighet jeg har og at det bare koster et lite hus å få fikset det. Har Tom blitt kristen, muslim eller buddhist på sine gamle dager, slik at blakke scientologer må ut på pengeinnsamling i byen min??

Heldigvis finnes det ting som skviser sleipe folk ut av minnet. Som for eksempel trær som det vokser snøballer på...

... eller sånne fantastiske parker...

... med sånne fantastiske blomster...

... og slike fantastiske små skapninger...

... og ikke for å glemme verdens søteste økologiske kafé som serverer de mest fantastiske nybakte scones med kremost og bringebærsyltetøy. Jeg er glad igjen for lenge siden. 

Dessuten kan ikke frustrasjonen vare særlig lenge når scientologene må dele gågata med slike oppmuntrende bannere. Se! Det er ikke bare jeg som liker Malmø. Malmø liker Lila! 

Sverige i rødt, hvitt og blått

En helt vanlig tirsdag. I svenske øyne. I norske derimot - en gylden anledning til å lakke neglene brannbilrøde og ikle seg blå bukser, hvit bluse og rød cardigan. Og for den som føler seg litt on the wild side -  til og med hvite papirblomster i håret. 17. mai er naturlig nok jobbedag i Sverige. Jobbedag med det norske flagget stødig plassert i en tom Ramløsa glassflaske på pulten. Vi leker jo ikke nasjonaldag heller. 

17. mai er tradisjonelt sett dagen for paraplyer, is, kaker, gnagsår, musikk og ballonger. Jeg feiret dagen med nettopp regnvær og paraply, gnagsår, Spotify og softis på belgisk vaffel. Og slo dermed elegant is og kake sammen til en effektiv og velsmakende kombinasjon. Ballongene fikk til nød henge i fred utenfor MacDonalds på torget. 

I frykt for å bli sittende med fornuftig oppgaveskriving hele nasjonalkvelden, tok min lille lommekamerakompis og jeg en liten vandring i byen - med tankene og utløserknappen innstilt på rødhvittblått.

Og så gikk vi hjem.

 

Lite mer cha cha i livet!

Lila-lørdagen ble tilbragt i harmonisk symbiose med denne røde saken. Sammen utforsket vi nye, idylliske steder langs den forblåste og finfine Malmøkysten. Riktig så gode venner, ble vi. 

Da vi stoppet for lunsj etter halvannen times rullling, fikk jeg faktisk hele buffeten for meg selv. Litt av en venn å ha! 

Selv ikke for røde sykler er denne utsikten hverdagskost. Min rullende venn og jeg ble begge ganske så bergtatt av hvor majestetisk Øresundsbroa strekker seg rett ut i det blåblå havet. Hadde vi vært litt tøffere og sterkere (og kanskje hatt et aldri så lite dødsønske) kunne vi kanskje vimset en svipp innom nabolandet.

På veien hjem trillet vi rett på denne noe uvanlige formaningen. Men jada, absolutt - om ikke jeg er en racer på chacha (det kan jeg trygt forsikre alle om at jeg ikke er), så kan jeg i det minste støtte opp under oppfordringen om å gi plass til de festlige tingene i livet.

Lila liker. Maivarm sand under føttene bør sjekkes ut. 

Lila liker dette også. Søte jordbær som hardnakket påstod at de hadde vokst opp i Belgia, men som i sliten harmoni etter en lang dag neeesten smakte som norsk sommer. Den røde med hjulene ble forsiktig låst inn i kjelleren på jobben, etter å ha fått et takknemlig klapp på styret. Sammen har vi til og med sørget for at ukens sykle-til-jobben-aksjon-samvittighet er på plussiden.

Min stemme går til mai i Malmø.