Life Is Like Riding A Bicycle

Det finnes alltid en anledning til å feire. 

Livet, for eksempel. At det snart er vår. Lyden av råtten snø som motvillig transformeres til sølevann. Å kjenne den myke varmen fra sola som øver seg før sommeren. Mini som starter dagen med verdens fineste tannløse glis. 

Lilamannen som fyller år. Og hva er vel en trettifemårsbursdag uten sjokoladesykkelkake? Med selskap av selveste frøken Pavlova og svigermors fantastiske solgule suksessterte. Uslåelig kombinasjon.  

"Life is like riding a bicycle. In order to keep your balance you must keep moving."

- Albert Einstein

Bon Apetit!

Tanken var nok god. Nøyaktig hva som foregikk oppe i pelsdottens hårete hode da han fikk for seg at matmor ønsket seg rotte til middagsmat er jeg imidlertid usikker på. 

 

Barnelærdommen "å ikke si æsj til mat" gjelder forhåpentligvis bare i de tilfellene "maten" kan defineres som mat. Men jeg sa selvsagt ikke "æsj" sånn at pelsdotten hørte det. 

Noe mer fristende var det da Lilamammaen kom på søndagsbesøk med de mykeste, nystekte rundstykker og sukkersprø kringle. Jamfør de skrukkete bollene fra et par innlegg tilbake ser det ut til at Lila har noe å lære når det gjelder bakekunster. 

Jammen godt at Mr. Kenwood og jeg har startet et livslangt vennskap. 

Lars Winnerbäck – Katt över taken - pelsdottlåt på Spotify.

Frem fra glemselen

For veldig lenge siden, i riktig-gode-gamle-dager, hadde den sin faste plass på soverommet til min farmor og farfar. De siste årene har imidlertid stakkaren i all sin ensomhet vært forvist til en kald og mørk kjeller. *stikkavdårligsamvittighet*. Og vi kan vel være enige om at de veldreide beina og den praktiske oppbevaringsplassen fortjener en bedre tilværelse enn kjellerlivet.

Så Lila tryllet fram stiftemaskinen og møbeltapetsererkunnskapene fra i fjor. Og vips - så var soveromskrakken fra gamle dager oppgradert til en ekte stuekrakk.

Også for veldig lenge siden - riktignok ikke like lenge siden, men fortsatt så lenge siden at ingen husker hvor lenge - sto denne saken under Lilajuletreet. De siste årene har den imidlertid i stillhet holdt soveromskrakken med selskap i den mørke og triste kjelleren. Uten at noen helt vet hvorfor. *littflau*.

Kjære symaskin. Om du lover å ikke sette nåla fast i stoffet, sy sikksakk når jeg mener rett eller bruke opp undertråden uten å si ifra - så lover jeg å finne en bedre plass enn kjellermørket til deg.

For det kan nemlig hende vi må samarbeide igjen i nærmeste framtid. Dagens leksjon; hold Minis plastsprøyte med tran langt unna liftgardinen. 

Life In A Beautiful Light

Mars er på en måte definisjonen på lureri. 

Én dag smelter den råtne snøen motvillig, men akk så effektivt, i flere pluss. Senere samme uke kryper gradene så langt ned på gradestokken at du knapt kan se dem. Hittil i mars har jeg sett alt fra en optimistisk verandadame i blå bikini til minimennesker kledd i fire lag med ull. Og vi er ikke halvveis, en gang.

Men vi triller videre, vi. Mot april. 

Mot april. Med mot i brøstet og gode mengder ull i beredskap. Lykken er ofte noe så enkelt som strikkede ullsokker og en bitteliten kompis i samme sofa.

Amy Macdonald – Life In A Beautiful Light - på Spotify.

Livet. I vårlys.

Hvetebolleboogie

Om i dag var en sang...

... ville den på mykeste pianovis startet med en melodiøs hyllest av blå himmel og ivrige spretteklare 

knopper...

... før den med muntert rock'n'rolltempo beskrev en hompetittentur med barnevogn i kupert og islagt skog...

... refrenget ville vært en solskinnsballade akkompagnert av den sildrende lyden av smeltende snø og forsiktig tråkk-tråkk av litt for glatte sko...

... mens siste vers ville bydd på deilige rytmer à la bolledeig-i-kjøkkenmaskin. 

En skikkelig hvetebolleboogie. 

 Da Lilamannen tryllet fram rykende ferske og akk-så-stilige Kenwood fra løse luften lørdag formiddag, var det muligens med et par sulte og søtsugne baktanker.

Vel. Fluffy gjærbakst vs. baktanke én-null. Og det viktigste av alt? Vi kan til alles glede konstatere at boller ikke en gang trenger å være runde og glatte for å gi husmorpoeng.

Michelle Featherstone – Good Life