Urban skattejakt i rødhvitt landskap

Malmø-København 30 minutter med tog.

Fredrikstad-Moss 30 minutter med tog.

Sorry Moss - denne vinner dere aldri.

Jeg får sikkert minuspoeng når mine svenske venner finner ut at jeg tilbragte selveste midsommarafton i vidunderlige Köpenhamn. Med den veldig slitsomme og utmattende oppgaven "å bruke opp de danske pengene mine" tok jeg halvtimesturen over broa. Akk, hvilken skjebne. 

Disse er bare to av utallige fargerike og fantastiske elefanter som pryder og utsmykker den danske hovedstaden i sommer under navnet Elephant Parade. For øvrig ikke bare bystæsj, men en god sak også.

Denne lille saken er like søt og like håndmalt - men praktisk nok litt mindre. Den snublet seg rett inn i Lilahjertet der den tittet skrått på meg fra hylla. Om ikke lenge skal den få leve lykkelig alle sine dager i Lilastua hjemme i Norge. Jeg tror den gleder seg.

Vel. Vanskelig å gå forbi noe sånt uten å bytte harde småmynter mot mykt garn.

Resultatet av skattejakt i et antikvariatparadis med bare bøker. Mmm.

Og resultatet av skattejakt på Strøget. Denne er en gave - til meg selv. Den er helt enig i og overbevist om at vi fortjener hverandre, og vi satser på å bli bestekompiser i løpet av sommeren.

Denne er også en gave. Til meg selv. Og fint innpakket i silkepapir ligger noen flere fine skatter og venter på sine nye eiere. Om jeg klarer å gi dem bort. 

Og hvordan det gikk med den opprinnelige planen om å bruke opp de danske pengene? Vel... Mission accomplished. Og littebitt til. Lila liker!

Bättre än paradiset!

I find that the great thing in this world is not so much where we stand as in what direction we are moving. 

Oliver Wendell Holmes, Sr. (1809-1894)

Klage-Lila klager fælt over hvor pyton det er å pakke. Mange setter kanskje likhetstegn mellom klaging og det å være trist og grue seg til å flytte. Jeg kan trygt konstatere at jeg slettes ikke gruer meg til å flytte hjem til Norge. Mer enn jeg er trist er jeg glad for alle de fine menneskene jeg har møtt, all den morsomme jobbingen jeg har fått gjøre, alt jeg har lært, sett og spist -  og den finefine byen som jeg liker så godt. Storebror Sverige har tatt godt vare på meg - og til gjengjeld lover jeg for evig og alltid å holde av en liten bit "svenske-Lila" i hjertet mitt. 

Når det er sagt, så har pakking fortsatt en høy plassering på "ti ting Lila hater"-listen. Altså, finnes det i det hele tatt folk som liker å pakke? Er det i såfall mulig å bytte pakketjenester i et par strikkede sokker eller en håndlaget gryteklut eller noe? Alle argumentene om at "du får i det minste en oversikt over hva du har", "det er jo kjekt å få ryddet" eller "det er jo så morsomt å pakke opp igjen" er tull og tøys alt sammen. Pakking er kun oppfunnet for å irritere folk som ikke liker å pakke.

Vel, hvis jeg tenker meg godt om så finnes det sikkert ting som kunne gjørt det enda lettere å flytte hjem. Om noen ville væresåsnilleogelskverdige å kjempesnart åpne en Fredrikstadavdeling av denne? 

Du vet ikke hva du skal gjøre i sommer? Dra til Malmø og spis is. Det er verdt turen - jeg lover.

Denne helgen er det midsommar i Sverige. Midsommar er helligere enn jul og påske og pinse og alle røde dager til sammen. Midsommar er dagen hvor alle svensker har fri fra jobb for å spise sild og drikke seg fulle og danse rundt med blomster i håret. Jeg gleder meg stort til å kjøpe meg en ekstra stor is og være norsk flue på veggen når hele Sverige feirer sommeren og livet. 

Keep a green tree in your heart

Keep a green tree in your heart and perhaps a singing bird will come.
- Chinese proverb


Junilørdag i Malmø. Dagen da jeg gikk tur med et tre og for første gang i Lilalivet lørdagsjogget før frokost.

Jeg vet ikke hva slags sykdom som har slike symptomer, men noe langt utover normaltilstand må det være når jeg tar meg selv i å være tilbake fra joggetur før klokka er 11 på en lørdag. Diagnosesetting hører legestanden til, men jeg har en mistanke om at det dreier seg om den noe sjeldne lidelsen

"jegharaltformangetingoghateråpakkeogvilikkeflyttehjemfraSverigeogfinnerpåallemuligeandretingforåslippe". 

Om noen har tips som enten lindrer symptomer eller kurerer sykdommen, gi meg gjerne et hint. I mellomtiden drikker jeg svensk sjokolademelk, spiser svensk godis, hører på svensk musikk og later som om alle sakene mine pakker seg selv. 

Og treet? Ja, det skal få hedersplassen hjemme i Norgestua sammen med mine nye kunstneriske kompiser.

Juan Cano x 2 og... tja, si det? Noen vil kanskje kalle det gammelt skrot innkjøpt på Myrorna - svenskenes Fretex. Jeg kaller det fint bilde med fine farger som passer Lilastuen helt fint. 

Kollegagave fra mine søte svenske venner. Ikke rart jeg liker meg hos storebror. 

Løvetannbarna

Det går noen sidespor

Langs livet mitt

Som leder til henne jeg kunne blitt

Som regel er det bare

Tilfeldige skritt

Som skiller henne fra meg

Anne Grete Preus – Hele Havet Inni Et Lite Skjell

I fare for å bli oppfattet som littebittegranne alvorligseriøskjedelig, lar jeg denne lille gule saken og Anne Grete Preus stå for kveldens oppsummering av dagens inntrykk - og sender en tanke til alle små, solgule løvetannbarn der ute.

En søndag i bilder

Litt flau måtte jeg innrømme at jeg ikke var heeelt sikker på hva pinsen går ut på. Heldigvis hadde bestevennen Mac og Google (min bibel og O store kunnskapskilde) en løsning. *Tastaturknatring* og voilá! Wikipedia påstår at "dagen regnes som fødsesdagen til den kristne kirken". Lila liker! Fødselsdager - uansett type - er jo noen av de beste anledningene til å feire. 

 Fødselsdagslunsj i Slottsträdgården! Med hjemmelaget rabarbrasyltetøy som et kompliment til sommeren. 

Etter noen timers fødselsdagsfeiring utendørs måtte nyse-Lila kapitulere.

Så hun tok en liiiten tur innom Pressbyrån og kjøpte en sympatifødselsdagspresang til seg selv.  

Grattis, Sverige!

Til tross for iherdig norsk innsats for å få svenske kollegaer til å kle seg i finstasen og gå i tog i gatene og spise litervis med is, er ikke den blågule feiringen helt som hos naboen i vest. Jeg konstaterer imidertid at jeg er årevis for sent ute til å rette opp i elendige studievaner, og kaster meg over alle mulige unnskyldninger til å utsette eksamenslesingen. 

Med min trofaste venn Canon under armen troppet jeg sommerglad opp på Stortorget i god tid før flaggheising og korpsmusikk. Og i ti minutter var vi vel nesten de eneste som var der. 

Det hadde vært mye enklere om det svenske flagget var grønt og rosa eller kanskje blått og hvitt. Da kunne jeg for eksempel ha vist dere et bilde av finfine rosa valmuer i grønt sommergress...

... eller hvite, saltvannsvåte legger i blå shorts. 

Men neida, blått og gult skal det være.

Jeg tok iallfall på et blått skjørt og kjøpte en gul is. Så får dere heller overse at det er en brun sjokoladekule under den gule mangoisen. Sjokoladeisen er hellig - det skal mer til enn en svensk nasjonaldag før jeg dropper den. 

Det kan forresten hende jeg har glemt å fortelle dere at dere selvsagt kan klikke på bildene for å få de større. Du trenger altså ikke lupe og forstørrelsesglass. Legg det fra deg og hent deg et glass vin og en sjokolade i stedet. 

Det är en underbar dag, vi tar en tur ut på landet ett tag

Hvor jeg var på lørdagskvelden? Her. I byen som ifølge en trofast innbygger blir kalt "Sveriges tråkigaste stad" - og det til og med på riksdekkende tv. I byen som i løpet av kvelden fikk betegnelsen "denna urskånska landsbygden". I en liten småby 25 korte minutter med tog fra metropolen Malmø.

Esløv hadde nemlig bursdag! 

I Esløv får du kjøpt elgkebab. Apropos landsbygda, liksom. 

Men du kan si hva som helst om kjedelige svenske småbyer. De slår kjedelige norske småbyer (og litt større norske byer, for den sakens skyld) rett ned i gummistøvlene. Hvilken norsk by - uansett størrelse - serverer gratiskonsert med Bo Kaspers Orkester på torget en lørdagskveld? 

Gjensynet med noen av mine favorittsvensker passet lørdagen perfekt. Lila liker!

Bo Kaspers Orkester – En Tur På Landet

Blomster - i massevis og lassevis!

 Etter å ha tilbragt helgen i trofast selskap med en tube Voltarengelé, prøver jeg uten helhjertet innsats å overbevise meg selv om at det er på tide med en joggetur. Nakken og skuldra funker fint igjen, og jeg har absolutt ingen unnskyldning til overs. Men vent - det er jo en uke siden siste blogginnlegg! Og vips så hadde jeg konstruert en unnskyldning likevel. 

Lørdagen startet litt skjevt da en mystisk strekk i nakken gjorde alt den kunne for å hindre meg i å stå opp. På kjøkkenet stod halvtriste blomster og lengtet etter vann. Og under vannkanna tittet denne lappen fram. Jeg konstaterer lett at jeg har verdens søteste mormor.

  

Med stor iver kjøpte jeg enda en ny blomst, og lovet meg selv å huske å vanne den iallfall innimellom. Og allerede søndag morgen så den slik ut. Snill blomst, altså!

I Slottsträdgården var det hagefest, og blant busker og trær og blomster og gamle damer med hatter og gamle menn med kanelbollerester i barten, fant jeg disse festlige variantene. Om du ikke vet hva du skal bruke frihelgen på kan du alltids strikke en strømpe til epletreet ditt. 

 

Og i selvmedlidenhetens navn ble byturen avsluttet med en passe stor dose sjokoladebakelse. Joggetur, du liksom.